desember 2014

Baby, it's cold outside...

Du vet når det er så kaldt ute at det iser i fortennene dine når du smiler, huden stiv og fingrene blå? Sånn er det altså om dagen. Nå skal det sies at jeg liker snø. Jeg synes iallefall det er mye bedre enn grått, regn og mørkt. Snø lyser opp, det har jeg alltid ment. Nå skal det sies at det sikkert er litt uinteressant av meg å snakke om været når jeg tross alt er en moteblogger som går og bærer på en orange pose, eller hva? Jeg gleder meg innmari til å vise dere innholdet, som idag ble byttet i én str større. Han Fine er verdens beste julenisse, for å si det sånn. Imorgen skal dere få se hva som bor i den orange posen og som bidrar til å holde hjertet mitt varmt om dagen. Inntil da får dere se hva som holder meg varm på ordentlig. Lag på lag og i jordtoner.

 

...

 

Brrr... It's so freakin' cold outside. And even though it's freezing I chose to take my coat off today for these pictures. Good call. But enough about the weather. As a contrast to my outfit in earth tones, you've probably noticed a certain iconic orange bag in my hands? Well, what can I say. I have the best boyfriend in the whole wide world. What's inside I'll show you tomorrow. As for now my house is filled with good people, a bottle of wine and some board games. Later!

 




 




 





Romjulsdrøm...

Enjoying some lazy days together with my little family. So amazing to finally have some time just doing nothing, except visiting family, having friends over for some leftovers, drinks and boardgames, and of course spend some quality time with our little Santa. 

Have a great day, everyone.

 



White lights.

God 1.juledag alle sammen. Jeg håper dere hadde en like nydelig feiring som oss. Som dere sikkert har fått med dere har jeg alltid drømt om å ha julaften hjemme i mitt eget hus. Dere vet sikkert også at den drømmen ble til virkelighet igår. Kommer derfor ikke som en stor overraskelse at jeg gikk all in med dekorasjoner, baking, vasking og planlegging. Som vanlig. Det ble med andre ord total housewife madness her hjemme. Slik var vår julaften:

Klokken seks sto jeg opp med Oliver, etter ca. 3 timers søvn på grunn av Home Alone og marsipanmekking om natten. Sånn ca. klokken ni ble han trøtt igjen, og jeg rullet meg sammen til en ball rundt han. Vi sovnet begge to. Våknet i full forvirring klokken 11, etter at Han Fine hadde prøvd å vekke meg flere ganger. Det lot seg ikke gjøre. På dette tidspunktet var jeg mest frustrert over at Tre nøtter til Askepott hadde begynt. Godtroende og forvirret tenkte jeg at jeg nå skulle oppta tradisjonen med TV-titting. Sånn ble det jo selvfølgelig ikke. En siste mopp av studegulvet, bæring av stoler, to turer på butikken (glemmer alltid noe), grøtlunsj og Oliver spiste opp barnet i meg. Nye tradisjoner var plutselig et faktum, til den nostalgiske delen av meg sin store sorg. Jeg skulle være vertinne. Han Fine tok over styringen, for så at jeg tok den tilbake. Det er sånn jeg er. Duker ble lagt på, servietter brettet. Stearinlys lagt klare, Kongerøkelse tent. Oliver får mat, tar en lur igjen. Får på seg skjorte og sløyfe. Han Fine dusjer og tar på seg dress. Jeg er fremdeles i kosebukse. Rundt klokken 14 ringer jeg til en venninne for å ønske god jul. Hun lurer på hvorfor jeg ikke ser på Disney. Å, herregud. Jeg hadde glemt tiden. På vei til butikken igjen. Glemt noe, igjen. Utsolgt for det jeg skulle ha. Sur. Blid igjen idet jeg kom inn. Iallefall nesten. Uendelig glad for at foreldre og svigerforeldre skal bringe med seg kveldens julemiddag. Å skulle stresse over sprø svor akkurat idag hadde drept meg. Da klokken nærmer seg 17 har jeg skiftet klær fire ganger. Endte opp med det første jeg prøvde. Klarer jo aldri å planlegge slikt på forhånd. Nede tumler Oliver rundt på gulvet. River Oslo-lampen min overende, skvetter og begynner å gråte. Han Fine løfter han opp. Det er middagstid for familiens minste. Maten slukes og søles ut. Så ringer det på døra. Familiene våre ramler inn med gave-overload og mat til dobbelt så mange som vi er. Alle fyker rundt. Drikker gløgg, hilser, klemmer, legger gaver under treet, lufter hund, løfter Oliver, tar en røyk, åpner en julebrus, setter seg ned, drikker litt øl, varmer opp ribbe på ovnens grillprogram, koker poteter, setter frem tilbehør, roper at nå er det mat, finner seg en plass, skåler, ønsker velkommen, tar den første biten, skryter av maten, skjenker opp Akevitt, knasker svor, skryter mer av maten, skåler en gang til, ler, forteller historier, sier god jul.

Riskrem spises opp, lillebror får mandelen. Han liker ikke marsipan. Pappa sier han kan kutte opp marsipangrisen i biter og legge på konfektfatet. Jeg ber han ta en egen skål. Vann kokes, presskanner settes frem. Kaffen serveres. Biscotti dyppes i den. Cognac skjenkes i nye glass. Så begynner vi å åpne presanger. Alle blir glade, alle får det de ønsker seg, alle blir overrasket, alle bygger små hauger med denne julens skatter. Aller høyest er haugen til Oliver. Som sover. Etter at gavene er åpnet drikkes det mer kaffe, julebrus, øl, og cognac. Konfekten forsvinner fra fatet. Det skravles, tittes på gaver og takkes. Ønskes igjen god jul før kvelden rundes av og Han Fine og jeg bruker 1,5 time på å få Oliver til å sovne igjen. Han våknet selvfølgelig et kvarter før folk skulle begynne å takke for seg. 

Det rare, og mest fantastiske, med julaften for min del er den faste rutinen som ikke føles som en rutine. Det er tryggheten ved at tradisjoner bevares, til tross for at lokasjon og mennesker byttes ut. Jeg mistet farmoren min for noen år siden, noe som traff meg ekstremt hardt i julen. Hun og farfar feiret alltid jul hos oss, og jeg har alltid vært en skikkelig farmorjente. Nå, noen år senere, synes jeg fremdeles at julen er trist. Jeg savner henne litt ekstra når jeg hører "Deilig er jorden". Jeg trodde faktisk ikke at julen ville bli det samme uten henne. Det blir den heller ikke. Men, i år oppdaget jeg noe nytt. Noe folk lenge har sagt til meg at kommer til å skje. Jeg opplevde gleden over å skape nye og egne tradisjoner, og blande dem med gamle. Som å dekke vårt første julaftenbord i mitt eget hus. Som å få pynte juletreet vårt med ornaments arvet etter farmor, som jeg alltid synes hadde det aller fineste treet. Ting jeg har drømt om siden jeg var liten. I år blandet jeg eldgammel familietradisjon (noe av juletrepynten har hun igjen arvet av sin mor), med min første julaften sammen med Han Fine, Oliver, og familiene våre. I huset som er vårt. Og herlighet så utrolig flott jeg synes det var.

 

...

 

Yesterday we celebrated our first Christmas Eve at our little house here in suburbia. I'v been dreaming of that moment since I was a little girl. And you guys, I went all in on the table setting, the decoration of the tree, the making of the Christmas candy, and the washing of the house. All so that my boyfriend and I would have the most wonderful time of the year together with our families. It's strange, how tradition suddenly changes. I wasn't at all prepared. I'm used to be a spoiled one on Christmas. My mom and dad usually takes care of everything while I watch TV in my PJ's. This year I forgot to watch Disney. I almost didn't have the time to shower, and most of the presents under the tree was marked with a little boy's name instead of mine. And you know what? It was magical. I hope you all have a beautiful Christmas Day, and that all your dreams came true yesterday. I know mine did. For sure. 

 

 

God jul!

Familien min har ikke mange tradisjoner, men det er én vi har greid å holde på. Helt siden jeg var liten har vi alltid vært hos farmor og farfar på lille julaften. Skalldyr, farmor som nisse, et høyt lydnivå og et skikkelig fint kaos. Etter at de begge gikk bort har onkelen min tatt over stafettpinnen. Skalldyr, kusinen min som nisse, et enda høyere lydnivå nå som farfar ikke er der til å forsøke og hysje på oss, og et skikkelig fint kaos. Hadde noen sett oss utenfra hadde de trodd vi var gale. True story. 

Oliver fikk bli igjen hjemme hos farmor og farfar igår siden han ikke er helt i form. Vel hjemme igjen bar Han Fine den lille gutten vår opp. Jeg ble igjen nede. Skrudde på Mac'en, gikk inn på kjøkkenet, la julebrus i bløt og klippet ut 18 små juletrær i vinyl. Tørket av rester etter lim på flaskene, og sørget for at de ikke var våte før jeg klistret på hvite trær. Oppe var det blitt helt stille. Begge gutta mine sov. Jeg fant frem en kjele. Laget vannbad, smeltet sjokolade, rullet marsipan til små kuler, dyppet dem oppi sjokoladen, la dem på et brett for å stivne. Fra Mac'en ropte Kevin på moren sin mens det kjente soundtracket fra Home Alone sørget for stemningen på kjøkkenet. Etter at alle marsipankulene var ferdige så jeg på klokken. 0213. Ok. Oliver skal sikkert opp 0600. Ok. Legge seg? Se ferdig Home Alone? Se ferdig Home Alone. 

Nå er klokken 0730. Julaften. Oliver og jeg har vært oppe siden 0620. Jeg er så trøtt at jeg ikke er trøtt lenger. Sjokoladen på marsipankulene har stivnet. De ble perfekt. 

God jul, alle sammen!

 

...

 

In the middle of the night I went through some last minute prep for tonight. After spending an evening at the annual 23th of December get together at my uncle's house in Oslo. It's been like this as long as I can remember. My weird family spending time together once a year. The day before the day. We used to be at my grandmother and grandfather's place, but after they passed away my uncle has continued the tradition. I also suspect that my late night prepping will become a brand new tradition. The night I do everything I didn't manage to do before this very night, and which I'm too stubborn and nostalgic to just realize you don't always get everything done. Except, I do. When I decide to...Yeah, feel free to call it a sickness...

Anyways. I guess now it's time to wish you all a very merry Christmas! Hope it will be magical.





A Christmas list.

I tillegg til snø på julaften er min ønskeliste som vanlig lang og optimistisk. Noen av ønskene har dere allerede sett, altfor mange er fremdeles skjermbilder på desktop'en min. 5 av dem kan du lese om på Side2 akkurat nå. Akkurat nå er klokken 01.06. Lille julaften har akkurat begynt. Jeg er akkurat ferdig med nok et mislykket Candy Apple-prosjekt, et prosjekt jeg i løpet av den siste uken har feilet med opptil flere ganger. De blir bare ikke like fine som jeg husker dem fra da pappa tok med seg broren min og meg til Aker Brygge for å kjøpe dem. De var knall røde, skinnende, og med fargerikt strøssel på. Mine er fulle av luftbobler, dekker bare halve eplet og er ikke på langt nær så røde som de egentlig skal være. Well, well. You can't win them all. Uansett, tilbake til poenget. Det er lille julaften. Dagen før den store dagen. Ett av de største juleønskene mine er allerede oppfylt - en hvit jul. Her i suburbia har snøen lagt seg ordentlig, trærne er like frostet som i en Disney-film, og lyset fra gatelyktene lager gule, varme ringer på hvitt underlag. Og nå som snøen er på plass, gjenstår det bare å vise dere et par andre ønsker, av mer materialistisk art.

Hvis du vil kan du klikke HER for å lese mer om ønskelisten min.

 

...

 

One of my biggest wishes every Christmas is a white one. I simply love when it's snow on Christmas Eve. In addition to snow, I feel like I have everything I need. Such a cliché to say so, but you know what? It's true. I have a life filled with people who loves me, and that I love back. I start in a job I really think I'm going to look forward to every day. I have a home filled with more beautiful stuff that I have room for, and I have the worlds most wonderful boyfriend and child. But, when Side2 asked me what I wanted for Christmas I dragged 5 wishes out of the top of my head in less than ten seconds. Because, let's face it. Even though I really have it all, I tend to want even more. Greedy, greedy, greedy...

See the whole article and read about some of my Christmas wishes HERE. 

 

 

 

 

 

 

Silent.

Idag var dagen den lille familien min skulle teste en såkalt hverdagslig morgen. Han Fine skulle på jobb. Oliver og jeg til byen for å fikse noen siste ærender og spise lunsj sammen med noen bra damer. Sånn ble det ikke. Oliver våknet med skranglefeber, tett nese og gjenklistrede øyne. På badet tørket jeg forsiktig bort puss og snørr, han pep og ville opp fra stellebordet. Den lille kroppen hans var varm og det var tydelig at familiens minste ikke burde bevege seg noe særlig utendørs idag. Jeg hoppet allikevel i dusjen, sminket meg og la frem klær. Julelunsj med gode venninner var noe ikke ville gi opp så lett. Oliver krøp rundt på gulvet og virket tilsynelatende i bedre form. Helt til han satt grøten i halsen. Tårer sprutet i alle retninger, og luggen hans var våt av svette. Ok, tenkte jeg. Dette går jo ikke. Bytur ble til hjemmekos. Rolig lek og mange times søvn senere er det litt mer liv i øynene hans. Mat er spist uten tårer, og etter at dagens første smil er lokket frem smiler jeg også. Gjøremålene jeg ikke rakk forsvinner, og når han kommer krypende mot meg når jeg strekker ut armene forsvinner det siste snevet av stress også. For han kommer aller først. Bestandig.

 

...

 

What was supposed to be a busy day in the city turned out to be a very slow one at home. Oliver's gotten a bit sick during the night and there was no other choice than to stay at home with our little snowman. Even though we're hosting out very first Christmas Eve I've never been more calm. You see, I'm usually a monster-like perfectionist when it comes to be a hostess. Don't misunderstand, I adore it, but somehow I always manage to become stressed out and afraid people will see our not so clean windows or not so perfectly set table. My boyfriend usually says I need to calm down and not let out house become a Insta-moment. I get upset and says he don't care about what's important to me. Girly, right? Anyway. Our last trip to town before Christmas didn't happen. And it don't matter. When it comes to a sick kid it's easy to let go of small stuff. And even though he's already looking a lot better, the feeling of loving someone so much more than yourself makes me smile.






White Weekend.

Det ser ut til å bli en hvit jul, hvilket jo er helt perfekt. Julestemningen begynner endelig å kommer krypende, spesielt etter dagens gjøremål - kjøpe årets juletre. Den lille familien min og jeg satt oss i bilen retning Oslo, drakk kaffe og spiste bakeverk, gjorde en storhandel på matfronten, og fant et grønt, tett, velduftende tre som fylte hele bilen på vei hjem igjen. Han Fine har satt det opp og festet på lys. Vi har tent i peisen og lagt Oliver. Nå venter pynting og julebakst mens sneen laver ned rett utenfor vinduet. Julestemningen har definitivt kommet krypende. 3 dager før jul. 

 

...

 

After nagging my boyfriend for weeks on when we're going to get our Christmas tree, today was finally the day. We made a little family trip out of it and came home again with such a beautiful tree. It's only 3 days until Christmas Eve, and I'm so excited to celebrate Oliver's first Christmas with our entire family. Now, Oliver is sleeping safe in his bed and my boyfriend and I am about to decorate the tree. We've lit up the fireplace, and the snow is falling down outside. Feeling kind of festive. Finally. 


dungarees from Mango · sweater from Twist & Tango ·  shoes from UGG's · beanie from Acne · teddy coat from Arnie Says

Knitted...

Klokken er plutselig 0730 uten at Oliver har gitt en lyd fra seg. Uten at jeg husker det har jeg flyttet han over fra sin seng til vår. Han ligger i midten og lukter sånn som bare han lukter. Jeg kryper helt inntil han og i et par minutter ligger vi akkurat sånn. Så våkner han. Han er i et fantastisk godt humør. Spiser litt grøt, får på seg julegenser og bobledress. Lue og votter. Vi kjører til barnehagen mens han gurgler i baksetet. I barnehagen har de tent lys. De smiler når vi kommer og Oliver smiler tilbake. Jeg føler meg rolig og trygg når jeg sier hadet og vender nesen hjemover igjen. En varm dusj, en kaffe, og fem klesskift senere skal jeg til Oslo og julelunsj med Arnie Says-gjengen. Før jeg reiser drar jeg Han Fine med meg ut i snøen. Noe motvillig, må jeg si. Han visste ikke at kaffepausen når han har hjemmekontor automatisk ble byttet ut med frosne fingre og outfit-bilder. Jeg insisterer og sier det er så dårlig med lys om dagen. Han blir med. Trekker på seg boblejakke og lue. Jeg niholder meg fast i armen hans da jeg holder på å tryne. For fjerde gang. Han ler og spør om jeg virkelig skal ha på meg de skoene der. 

"Ja," svarer jeg mens jeg vrikker foten. 

Han rister på hodet. Tar bilder. Sier at jeg skal kose meg og at vi ses etterpå. Så kjører jeg til Oslo. Mine nye kolleger er allerede på plass når jeg kommer. Måtte selvfølgelig svinge innom Bogstadveien for å kjøpe ferdig julegavene. Ble ikke ferdig, bare nesten. Lunsjen er alt du kan tenke deg, og litt til. Skikkelig julete og delikat. Før jeg vet ordet av det sitter jeg og hører på julemusikk i bilen igjen. Plukker opp Han Fine, kjører opp i barnehagen. Er selvfølgelig de siste foreldrene som er på plass. Får dårlig samvittighet, men den går bort når Oliver smiler bredt til oss. Etter grøt, kaffe, pepperkaker og sang kjører vi hjem. Oliver sovner i bilen. Sover fremdeles etter at bobledress og lue er av. Sover en halvtime på sofaen. Så våkner han. Fremdeles i et strålende humør. Vi leker litt. Jeg går på butikken mens Han Fine og Oliver skifter til pysj og spiser kveldsmat. Klokken 1915 sover han. 

Foten gjør ikke vondt lenger. Middagen er snart servert. Modern Family tikker og går fra Netflix. Peisen skal fyres opp i. Nå er det juleferie.

...

 

Well, hello holidays! My day has been quite a ride, with everything from gift shopping, Christmas lunch with my new colleagues, a holiday get together at Oliver's kinder garden, and a stilettos on the ice situation on the menu. I begin to get a sense of what's to come in 2015, with logistics, way too much to do, and bad conscience mixed with the thrill of going to work and have two arms at a time, for once. Now, as our little santa's falling asleep, my boyfriend an I will enjoy a good dinner and some episodes of Modern Family before I go on with my Christmas preparations. Tonight it's all about baking! 



Dear wardrobe santa.

All I want for Christmas. Hvis jeg plutselig vinner masse spenn i Flaxlodd-kalenderen min. Kanskje ikke den mest kreative listen, men bestående av absolutte must-haves i min garderobe - enten det er noe jeg har fra før og har slitt ut, eller noe jeg ikke klarer å glemme.

Velocite-jakken har vært på ønskelisten i mange, mange år nå - den står der selvfølgelig fremdeles. Perfeksjon av en jakke. Måtte også sette opp nye Stan Smith på lista. Mine fra i våres går snart i oppløsning. Går for de med grønt next time, for variasjonens skyld. Alle som kjenner meg vet at jeg har verdens største soft-spot for overalls. Denne kobinasjonen fra Zara er noe av det fineste jeg har sett på lenge. Gucci-vesken har jeg postet før, men jeg klarer da simpelthen ikke å glemme den. Den snakker vel i grunn for seg selv, eller hva? Og så snakker vi Teddy. Fra Arnie Says. Har den i hvit. Hadde dødd for en i svart også. Det er jakken jeg slenger på meg til absolutt alt. Og sist, men ikke minst crusher jeg på jeansen fra Frame om dagen. Har foreløpig ingen Frame-jeans, så spørs om ikke samlingen må få selskap av Le Garcon asap.

...

 

Every year my mom gets me this Flax-calender for Christmas, and every year I think I'm going to win. I do sometimes. Like 50 NOK. Most surtanly won't win the big price this year either, but if I do I wanna spree on these items, for sure! A mix between favourites I alredy have but has worn out, something I've been wanting for years but can't afford, and something brand new to expand my wardrobe with. Did anyone say Merry Christmas?!


 

Acne, Velocite shearling jacket - Adidas Stan Smith - Zara, overalls & sweater - Gucci, Jackie flap bag - Arnie Says, Teddy coat - Frame Denim, Le Garcon jeans

 

 

 


Ice cold pink.

Det er ikke ofte du ser meg i kjole, men her har du et unntak. Igår hadde vi nemlig et mini-julebord sammen med gode venner på Dinner i Oslo. Jeg fant frem noen av fjorårets skatter for anledningen, og satt dem sammen i en ny kombinasjon. Den rosa kåpen jeg bruker altfor sjelden fikk selskap av kritthvitt og klassisk sort. Kjørte for en gang skyld på med et helfeminint antrekk, med skjortekrage, Tom Wood-bling, og penny loafers som androgynt tilbehør. Jeg trives uten tvil best i en mer casual stil, men herlighet så forfriskende det er å være skikkelig jente-jente noen ganger. Jeg vokste jo opp som tidenes rosa-jente, tross alt.

...

Me in a dress is something you almost never see. But yesterday's dinner plans caused for a trip down memory lane, to the pink-loving girl that lives somewhere inside of me, and to some of last years favourites. Pink, white and black became a girly-girl looking outfit, and I have to say it's sometimes fabulous to feel so incredibly feminine. Walking around in Oslo wearing stockings and summer-loafers made me reminisce back to my early 20's, wearing my fav, pink cocktail dress with a huge bow, dancing my ass off in nightclubs, and spinning around like Bambi on ice in too high heels way too many drinks later. Ah. Pink. Such a optimistic and spirited colour...

 

Nominert til Årets Moteblogg & Årets Fotoblogg. Stem her:

 

 

 

 

 

 



 

The work spot.

De siste ukene har vært noen rare uker. Jeg har sjelden følt meg så fri og låst på en og samme tid. Jeg har aldri hatt så mye dårlig samvittighet før, men jeg har heller aldri vært mer stolt. Vi snakker om Oliver's innkjøring i barnehagen. Han begynner jo litt før de fleste, og mange mener noe om det. Det skulle jo bare mangle, de fleste mener både det ene og det andre når det kommer til barn. Han Fine og jeg har allikevel valgt slik vi alltid gjør når det gjelder Oliver. Vi velger å stole på oss selv og på Oliver. Ikke bare har han vært sosial og uredd siden han ble født, han er også robust og trygg nok til at vi føler dette kommer til å gå veldig bra. Når det er sagt er det ingen tvil om at jeg synes det er skummelt og vanskelig å ikke være sammen med han hver dag. Vi har vært så heldige å få plass i en liten familiebarnehage her oppe i suburbia. 8 barn fra 0-3 år. Nybakt brød hver dag, lyse og koselige lokaler, og ikke minst - tidenes beste personale. I tillegg fikk vi plassen allerede nå i desember, 1 mnd før min permisjon er over, slik at vi har fått en god og lang innkjøringsperiode. Det har både Oliver, Han Fine og jeg hatt behov for, og det går heldigvis veldig bra. Han har fått sin første barnehagesyke med feber og blemmer, han har spist på samme leker som de andre barna, han gikk glipp av nissen under grøtfesten fordi han sov, og jeg har sakte men sikkert begynt å være borte lenger og lenger av gangen. Idag har han vært i barnehagen på egenhånd siden klokken 10, og jeg fikk derfor endelig litt tid til å gjøre litt forefallende kontorarbeid, samt forberedelser til den nye jobben. Med friske blomster og en ryddig pult har jeg glemt bort tiden idag. Alene. En merkelig følelse for en mamma som plutselig har en barnehagegutt. Verdens beste barnehagegutt.

 

...

 

It's funny how sometimes your mind is having trouble deciding. The past month has been that kind of head and heart disagreement for me. My little boy has started in kinder garden, and I'm so torn between feeling free and sad. We were lucky to get Oliver into a small kinder garden with only 7 other kids between 0 - 3 years. They have fresh baked bread every day, they always meet you with a smile, and I feel we already have such a good dialogue and that our little boy is having so much fun. And you know what the best part is? When he smiles and reaches out his arms for me to grab him picking him up at the end of the day. It's strange. To suddenly have what feels like all the time in the world to do things without interruption. To miss someone so much even though you've only been apart for a few hours. Today I finally got some time to do some office work at home. With fresh flowers and a clean desk I got so much done, and now feel ready to play with Oliver before the boyfriend and I go to Oslo for a mini Christmas dinner. At my favourite resturant, Dinner. 

 

There's a new brand in town...

Jeg holdt på å dette av stolen da Vik sendte meg linken til et merke jobben hennes, A Fashion Agency, skal begynne å representere. 

"Det er veldig deg," sa hun over telefonen mens jeg hørte hun taste i vei for å sende meg til riktig side.

"Å, herregud!" utbrøt jeg da jeg åpnet linken. Flere ord som ikke egner seg presset seg vei ut av munnen min. "DEN jumpsuit'en i denim," fortsatte jeg. "Og den, og den, og den." 

Vik lo. "Told you so." 

Og, ja. Hun hadde selvfølgelig rett. Jeg falt virkelig for dette. Playful, yet cool. Laidback, men stylet. Rene linjer og mønsterkaos. Egentlig ganske likt walk-in'en min her hjemme. Kanskje nettopp derfor Leon & Harper går rett inn under lupen min som et merke du nok kommer til å se meg bruke i hjel!

...

 

As many of you already know, my bestest Vik works at this amazing agency called A Fashion Agency. Yesterday she gave me a little Internet-treat showing me a new brand added to their mix of brands. She was excited. Told me I would love it. Sent me the link. I opened it. Almost screamed a little bit. "Oh, my God - THAT denim jumpsuit!" And the words just kept coming out. Vik knows me well. She knows my closet better than anyone else, and she was of course right about this one. I loved it. And with that I started pressing Leon & Harper to my chest. Don't you just adore finding new brands that make you loose your breath a little bit?

 





 

 

 

 

Early Bird

 

Oliver lager høye lyder fra sengen sin. Klokken er kvart over 5. Han er våken og vil stå opp. Snirkler seg rundt seg selv oppi sengen sin. Jeg avventer og håper han vil sovne igjen. Det gjør han ikke. Klokken halv seks rusler jeg ned trappen med en ivrig fyr på armen. Det er helt mørkt ute og så stille at jeg hører en plastikkpose som treffer en busk utenfor. Jeg spør Oliver om vi skal tenne noen lys. Han bare ser på meg. Jeg tar det som et ja. Det begynner å ule i pipa vår og vi kan såvidt se små snøflak utenfor. De lander på bakken og blir til vann.  





It's beginning to look a lot like...

Konfekt lages. Konstant rydding pågår. Julegaver kjøpes og gis bort. Jeg henger på etterskudd med det meste. Har lettere migrene og biter meg i underleppa hele tiden. Det var ikke sånn før, men det er definitivt sånn nå. Som voksen. I havet av gjøremål, hverdagsliv og et ønske om at Oliver's første jul skal bli noe ekstraordinært rekker jeg å få et hav av roser fra Han Fine etter en uenighet. Ja, vi krangler selvfølgelig, vi også. Det skulle bare mangle. Jeg rekker å synes synd på Oliver som har blitt smittet i barnehagen og ligget hjemme med feber hele helgen. Jeg rekker å unne meg selv en førjulsgave, og jeg rekker å bli moteblogger her på Side2. Desember. So little time, so much to do!

...

It's December. Oliver's first Christmas. The most wonderful, and most stressfull time of the year. I try to float, but it kind of feels like I'm a sinking ship at the moment. So little time, so much to do. Worth it? Definetely. Especially when you spoil yourself with a tiny pre-Christmas present. The perfect grey turtle neck that matches everything else in your closet. Ahhh... December.



sweater from Arnie Says · pants from Twist & Tango ·  shoes from 3.1 Phillip Lim ·  hat from Lindex

 










 



Dear Planner.

Jeg er en skikkelig sucker for tre ting. Kaffe, telefoner, og stationary. Adder derfor 3 ypperlige ting til julens ønskeliste. Han Fine og jeg begynte å samle på servise fra Rosendahl Grand Cru for en stund siden. Jeg liker egentlig best den vanlige, litt skarpere serien deres, men disse lattéglassene fra Soft-serien klarer jeg ikke å glemme, så da blir det en miks her hjemme hos oss. Jeg liker kontraster. En ny iPhone sier seg vel egentlig selv. Jeg har siklet på en stellargrå 6′er siden jeg så den for første gang. Er vel noe med den store skjermen? Og til tross for alle skjermer, apper, og telefoner i verden klarer jeg meg simpelthen ikke uten en god gammeldags agenda. Kall meg gjerne old school, men jeg gleder meg alltid til å gå et nytt år i møte med blanke ark ? bokstavelig talt. Elsker denne fra Smythson (one day a page utgaven ? jeg skriver så innmari stort), men den er jo sykt dyr, så let?s face it, det blir vel en Moleskine i 2015 også!

...

I'm addicted to three things ? coffeé, my phone and a day planner. I love how you can start every new year with a clean slate, and for 2015 I wish for the following: A brand new iPhone 6 (there is no other phone), some latté coffee glasses that goes with the rest of our dishes from Rosendahl, and of course a brand new day planner. Ok, so you may think I'm about 60 years old now, but I don't function without a day planner. Maybe it's because of my passion for stationary, or maybe I just feel like it?s easier to see my whole week if it?s in writing. Anyway, this one from Smythson, one day a page version, is just so damn pretty, and one of my biggest wishes for the upcoming new year. It's kind of pricy, so my guess is that 2015 will be a Moleskine year, yet again, for my scribblings, appointments and huge letters.

 

 

Lattéglass fra Rosendahl Grand Cru Soft · iPhone 6 · day planner from Smythson

 

 



Grainy BLK!

Før Han Fine møtte meg eide han ikke én joggebukse. Eller, det kan jo hende at han hadde en innerst i skapet hjemme hos foreldrene sine, men leiligheten hans var strippet for comfy-clothes. Etter at jeg kom inn i bildet har det sakte men sikkert endret seg. Vi dukker nå ofte opp i helgrå "trygdedrakt" her hjemme begge to.

"Åh.. Nå er vi et sånt par som matcher," ler han hver gang.

I og med at jeg liker det stort, og han ikke er verdens største fyr, kan vi ofte dele. Mine største, hans minste. Nyeste tilskuddet til fellesgarderoben er denne. Grå, stor og ufattelig digg. Han bruker den til jeans med en casual skjorte under de dagene han ikke går i dress. Jeg bruker den til ullbukser og faux fur, eller bare til en truse som idag. Det er varmt hjemme, og jeg skal bruke dagen og kvelden til å komme i ordentlig julestemning - med fyr i peisen, konfektlaging, lek med Oliver og middag med kjæresten min som har vært borte fra oss i noen dager!

...

If it's one thing I never get sick of it's a grey college. Before my boyfriend met me, he didn't own a single pair og cozy-pants or typical home wear. That changed when he met me, and every now and then we meet and greet in our little house wearing the same, grey sloppy outfit. And do you wanna know the best part? We can share them. My biggest, his smallest. The latest addition to our little collection is this amazing thingy. Up to this point it's only been on my body, but if I know my boyfriend right it soon also smells of his perfume...

 

  

sweater from BLK DNM / Tatler

Dear Lassen.

Helt siden Han Fine og jeg kjøpte oss et hus for snart 1,5 år siden har jeg ofte tatt meg selv i å bytte ut klær med interiør. Jeg har alltid drømt om et eget hus - å skape et hjem for den lille familien min og meg. Det er alltid litt igjen, men akkurat nå føler jeg vi nærmer oss veldig ferdig. Denne julen står designet til By Lassen på lista, med sine rene linjer og funksjonelle items. Kubus Bowl vil jeg bruke til alt ifra blomster til godis, mens Frame-eskene passer perfekt som en gratulerer med ny jobb gave til meg selv og pulten min.

...

Ever since my boyfriend and I moved away to the suburbs I'v been cheating on clothes with interior. Our little house is starting to look exactly as I like it, and now only a few items' missing. Like these babies. Totally in love with the clean lines and functionality of By Lassen's design.

 

Monday News.

Desember har såvidt begynt å gjøre sitt for julestemningen her hjemme. Han Fine og jeg henger opp lys og tenner Kongerøkelse. Oliver ble 7 måneder igår, og markerte det hele ved å krabbe litt for første gang. Jeg kjøper kakebokser, ingredienser, spør om vi kan spise grøt til middag og drar på julebord. Med den nye jobben min. Den 5.januar begynner jeg nemlig i ny jobb, og jeg har gledet meg sånn til å fortelle dere om den. Den 5.januar blir jeg en del av gjengen hos Arnie Says og Tatler. Ikke bare er jeg en stor Arnie-fan fra før, nå skal jeg også få jobbe med en norsk merkevare jeg virkelig liker! Jeg skal gjøre alt mulig fra sosiale medier og konseptutvikling, sikkert hjelpe til litt under innsalget, avlaste der det trengs, og få mange nye kolleger. Jeg håper selvfølgelig dere vil ta følge med meg inn i en ny hverdag, hvor hjemmetilværelsen med verdens beste gutt blir byttet ut med pendling, voksenprat og masse, masse jobb. Herlighet, som jeg gleder meg!

...

I've kept it as a secret the past weeks, but today the secret's out. My maternity leave is coming to and end, and I will kickstart 2015 with a brand new job. One month from now I'll be joining the great team of Arnie Says and Tatler in Oslo. I hope you will stay tuned for exciting updates from my everyday work life when the new year starts - I'm really looking forward to sharing it with you guys! 

 

 badge-semi-rosabadge-semi-green

Self Promo

God morgen! As we speak ligger jeg i en myk hotellseng og fordøyer gårsdagens julebord med den nye jobben. Mer om det nå veldig snart. Jeg lover! Han Fine og Oliver er hjemme og har sikkert vært oppe noen timer, og jeg gleder meg til å vende nesen hjemover for litt søndagshygge med dem. Før den tid må jeg fortelle dere noe. I løpet av helgen har jeg nemlig fått vite at jeg er semifinalist i 2 kategorier til årets Vixen Blog Awards! Årets Moteblogg og Årets Fotoblogg. Herlighet! Jeg er faktisk sinnsykt stolt over å bli nominert til akkurat disse kategoriene. Det er tidenes long shot at lille meg, i havet av så store og bra bloggere, skal klare å nå til finalen, men jeg håper dere vil kaste en stemme i min retning dersom dere føler jeg fortjener det. Du gjør det iallefall ved å trykke på ikonene under her.

...

I'm so happy right now. This weekend I found out that I'm a semi finalist to this year's Vixen Blog Awards here in Norway. Such an honor just to be recognised and nominated. Now the voting's up, and even though it's a long, long shot for me being a finalist I hope you'll throw a vote my way if you think I deserve it. It would make me the happiest girl alive. Anyways... Get to the voting area by clicking on the icons under this text. 

Årets Moteblogg:

badge-semi-green

Årets Fotoblogg:

badge-semi-rosa

A little Friday DIY

Er det én ting jeg har gledet meg til siden jeg var liten er det å skulle ha julaften hjemme hos meg. I huset jeg alltid har drømt om. Sammen med familien. I år skjer det. Julaften skal tilbringes hjemme hos Han Fine, Oliver og meg. Planleggingen av årets julebord er derfor allerede i gang, og forberedelsene starter med en aldri så liten DIY. Ideen fikk jeg av Fjellby, som jeg også fikk kjøpt de små trærne av. Det vil med andre ord egentlig si at det er hun som gjorde grovarbeidet, mens jeg holdt noen flasker under varmt vann for å løsne etikettene før jeg klippet ut trærne og festet dem på. Superenkelt, og fantastisk fint - eller hva? Og nå som deler av årets julebord er under arbeid, kan jeg gå videre til å planlegge resten.

...

I love what we Norwegians call "Julebrus". It's something too sweet and awesome. I'm the kind of girl that still drinks this instead of alcohol when Christmas eve arrives. This year my boyfriend and I am hosting Christmas eve for our families, and with that comes preparations out of a new dimension. I'v been dreaming of this day forever - the day I set my first Christmas table in my own house. Maybe a bit too housewife to admit for a fashion blogger, but what the hell. I love it!

 

Juletrærne har jeg kjøpt av Fjellby og klistret på den desidert beste julebrusen som finnes - fra Hamar Lillehammer Bryggeri. 

Copper for a Gentleman.

Jeg er ikke en utpreget fan av bling. Men, når jeg ser kobberfarget, herreinspirert bling til føttene får jeg vann i munnen. Så nå er de mine. Sammen med faux fur, pinstripes og skjorta utenfor løs strikk lot jeg alt annet tilbehør bli igjen hjemme idag. Blingen taler for seg. Og talen er dritbra, synes jeg.

...

Bling's not normally my cup of tea. I prefer the more boy-ish styles and a darker colour scheme. But, and here's the big but, when bling looks like this I simply can't resist. So here is my newest shoe addition. Copper and in a delicate gentleman's style.

 

 

 

 

 

pants form Twist & Tango · shirt from & Other Stories · sweater from Arnie Says · faux fur from Sand Copenhagen · clutch from Cala&Jade · shoes from Angulus

Photo's: Viktoria

Dear Cozy-time

Vintertid er innetid. Jeg fortsetter ønskelisteparaden min med både harde og myke pakker. Elsker dette settet fra Zara. Får jeg det til jul skal jeg bruke det både ute og inne, til stiletter og tøfler, kombinert med hverandre og hver for seg. Herlighet, hvor fint er det ikke?! Og de kveldene inne tilbringes helst med duftlys og godt selskap! Disse fra Byredo står øverst på listen i år, sammen med all time favouriten fra Voluspa.

...

When it's cold outside I tend to snuggle up inside. I therefore add this marvelousness from Zara onto my list. Would use this set together, separately, inside and outside. With pumps and slippers, leather jacket and huge knits. And for those nights best spent inside, I would fill our home with darling basics and a Christmas-ish scent. This year the candles from Byredo's on top of my list. Together with the all time favourites from Voluspa. Winter, I greet you!

 

Snø

Jeg har bedrevet tidenes feng-shui på Mac'en. Rydder harddisk, formaterer så jeg får følelsen av å ha ny Mac igjen, blir kvitt gammelt ræl, gjenopplever gamle minner. Som disse bildene. Skutt en svært kald kveld i januar for noen år siden. Av den så altfor talentfulle og nydelige Stephen Butkus. Dere som har fulgt meg en stund har sikkert sett dem før, men på en onsdag hvor snøen har lagt seg her i suburbia følte jeg det var på tide med en liten trip down memory lane. Barbeint i snøen.

...

When freshing up your Mac it's for sure both frustrating and thrilling. I've been cleaning for quite some time now, and yesterday I found these pictures again. Shot by the oh, so talented and kind Stephen Butkus, a very very cold night in January a couple of years ago. If you have been following me for a while, I'm sure you've seen them before. If we were to do this shoot again, I'm sure we would have done things in another way as time has passed, but when I look at them I'm glad they are just what they are. And on this Wednesday, filled with snow, I found it necessary to take a trip down memory lane... Barefoot in the snow.

 

photo's by Stephen Butkus

If you wanna know a little more about Stephen, click here for an interview I did with him back in 2012. It's written in Norwegian.

DEAR MOZART

 

Altså. Noe så lekkert skal du lete lenge etter! Denne skatten av en sak føyer seg herved inn på årets Dear Santa-liste. Fra Ode to Things. Det er forresten skikkelig adventstemning her i heimen. Kom tilbake litt senere idag for noen snapshots!

...

Wow. How beautiful is this thingy from Ode to Things?! Going on my Dear Santa-list for sure. 

WITH A TURN THE OVERSIZED METAL KEY, MOZARTS VOI CHE SAPETE (FROM MARRIAGE OF FIGARO) STARTS RADIATING FROM INSIDE A LARGE, SOLID WOODEN BALL. THIS PLAYFUL WIND-UP MUSIC BOX IS DESIGNED BY ADAM + HARBORTH OF SIEBENSACHEN, AND MANUFACTURED IN A VILLAGE BORDERING THE BLACK FOREST. THE 18-NOTE MECHANISM IS MOUNTED IN PREMIUM QUALITY WOOD THAT HAS BEEN FASHIONED INTO A PERFECT SPHERE AND FINISHED WITH A SATIN WAX.
hits