november 2014

THE COLLEGE & THE FURRY FRIEND

Lørdag. Litt egentid på beautyfronten mens Marie& Christian triller Oliver rundt i Oslo. Når vipper er lagt og jeg nesten føler meg litt fyllesyk etter å ha ligget med lukkede øyne i 120 minutter treffer jeg dem ved Eger. Oliver sitter i en stol og får mat. Marie sin mat står urørt, hun har ikke hatt tid til å spise, men hun smiler fra øre til øre når jeg kommer. De har kost seg så sinnsykt!

Han Fine møter oss mens vi sitter på Steam med en kaffe i godt selskap med Janka og familien. Babyboom på en lørdag. På Eger i Oslo. Han Fine og jeg rusler rundt. Kjøper noen julegaver, spiser en god lunsj. Jeg har funnet frem et par gamle bukser fra Zara. Stoffet er så tynt at det blåser rett gjennom dem. Jeg fryser og pakker jakka ekstra godt rundt meg. Tenker på at jeg bare for noen år siden, pre Han Fine, sikkert ville dinga rundt i Oslo kvelden i forveien, i et eller annet outfit det blåste enda mer gjennom - med neglesprett presset ned i stiletthæler. Jeg ser på dagens skovalg. Sneakers. Helt bevisst. Synes ikke det ser så bra ut med killer-heels på trilletur. Synes derimot det er helt innafor med bukser det blåser gjennom og en pels som bare Pariserne ville godkjent. Vintage, selvfølgelig.

...

Yesreday I took my little family for a swing in the city. Good lunch, some Christmas presents, a beauty session and good friends. Cold as ice,  but oh so nice! Kept my outfit pretty casual - way too thin pants, a cozy college and a vintage fur.

 

photo's: Marie

DEAR SANTA

Ok. Det er riktignok ikke desember enda, men det er jo strengt tatt den første helgen i advent. Syens derfor det er på sin plass med starten på en ønskeliste. Begynner øverst. Aller øverst. Der troner nemlig denne. Farge klarer jeg ikke å bestemme meg for. Rosa, grå eller sennep. Eller kanskje grønn? Samma det. Øverst er den iallefall. Fra Gucci.

...

It's almost December, and I think it's just about right to start on a wishlist. I start at the very top of it, I mean, why wait? This one, in any colour, is to me perfection. Gucci perfection.

 

Ps: Jeg fyller opp Dear Santa-listen min jevnlig med gavetips. For å se hele greia kan du klikke deg inn på kategorien under tittelen.

BOTTLE GREEN

 

Tok med meg Oliver og stakk til Oslo idag for et møte. Hva det handlet om gleder jeg meg til å fortelle dere om snart. Etter å ha avsluttet dagens gjøremål var det tid for deilig lunsj på Løkka før vi møtte Han Fine og satt oss i bilen for å kjøre hjem. Av og til savner jeg Oslo. I bilen på vei hjem idag savnet jeg byen min. Enkelheten ved bare å gå ut døren, sette seg på en trikk og plutselig være fremme. Når vi kom hjem igjen endret det seg igjen. Solen hang lavt over vannet rett ved der huset vårt ligger. Den speilet seg i det tynne laget med is som har lagt seg på den. Muligheten til å parkere rett utenfor huset gjør meg glad. Vi går inn. Kler av Oliver tykke uteklær. Prøver å leke litt, men han er grinete. Vi tror han begynner å få tenner, og at det naturlig nok er vondt. I tillegg prøver han å komme seg fremover om dagen, og blir frustrert når han ikke klarer å rekke frem til det han ser. Jeg legger meg ned på gulvet sammen med han. Forklarer at han må øve. Han ser på meg med krokodilletårer. Jeg løfter han opp. Bærer han inn på kjøkkenet mens jeg setter på kaffemaskinen. Putter i en kapsel og trykker på stor kopp. Oliver ser på. Jeg tørker tårene hans. Vi går ut i stua igjen. Han Fine jobber med eksamen. Jeg lar Oliver stå og lene seg mot sofaryggen mens jeg drikker kaffe. Han strekker seg ivrig etter hengslene på vinduet. Nærmest hopper opp og ned. Vi ser på utsikten. Vannet som på det grunneste er dekket av et tynt lag med is. Jeg savner Oslo litt mindre, men smiler når jeg tenker på at byen min bare er en biltur unna.

...

Oliver and I went to Oslo today. I had an important meeting, which I'm looking forward to telling you more about later. On days like this, when the sun is shining while I stroll around in the city that used to feel belonged to me, I miss it. Oslo. But as soon as we get in the car returning home I love that too. Thank God I can have both - our calm house by the water, with my city just a car ride away!

 

pants from American Apparel · boots from The Last Conspiracy · coat from Storm&Marie · iPad cover from by Malene Birger · sweater from Arnie Says

BLUE JEANS. WHITE SHIRT.

 

Jakten på den perfekte, blå jeansen kan vare en livstid. Jeg har imidlertid funnet min nå, i en alder av 28 år. Jeg skal ikke skryte på meg en altfor vanskelig jeans-fasong sånn i utgangspunktet, men det å finne en passform og vask med det lille ekstra er ikke enkelt.

Jeg har altså funnet min. Med det lille ekstra og hele opplegget. Den er fra Made in Heaven. Modellen heter Paris, noe som i tillegg passer meg helt perfekt. Paris har jo, som dere garantert vet by now, en helt spesiell plass i hjertet mitt. Det dere kanskje ikke visste er at jeg ikke hadde vært i Paris før jeg traff Han Fine. For 5,5 år siden. Vi hørte på Edith Piaf i den knøttlille leiligheten hans i Gamlebyen. Jeg sa noe om at fransk må være det peneste språket i verden. Han spurte om jeg hadde vært der. Jeg svarte nei. At jeg sparte den byen til noe helt spesielt. At det ikke var en by jeg bare ville dra til for å ha vært der. Jeg ville oppleve den sammen med en jeg brydde meg om. Han spurte om vi skulle dra.

Vi hadde bare datet i noen uker før vi dro. Til Paris. The city of lights. Byen som etter bare noen timer ble den vakreste byen jeg hadde sett. Med atmosfæren som ene og alene finnes der. En by hvor du kan spise "Pain au Chocolat" til frokost, mens du drikker altfor mye kaffe og tar en røyk samtidig i, uten dårlig samvittighet. Byen som oppfant den ujålete looken med jeans, en hvit skjorte og pumps. Gjerne med en vintage pelsjakke over skuldrene og med bustete hår som eneste tilbehør. Byen som ser fantastisk ut i all slags vær, til alle årstider, og til alle døgnets tider. Byen Han Fine tok meg med til. Bare noen uker etter at vi hadde begynt å date. Byen vi så soloppgangen i, fra Sacré-Coeur, den siste dagen vi var der - etter å ha døgna mens vi drakk vin, røkyket altfor mange sigaretter, så på sjakk og bestilte room-service. Byen jeg helst må besøke to ganger i året. Byen Han Fine og jeg aller helst reiser til når vi skal dra noe sted. Byen som er litt vår fordi den betyr så mye for oss begge to. Paris.

Etter å ha elsket hverandre, og Paris, i over 5,5 år fant jeg altså min nye favorittjeans. Blå med navnet Paris. For snart 7 måneder siden fikk vi en ny en å elske. Un petit garçon, hvis navn selvfølgelig kan uttales på fransk (hvis du adder en i). Oliver.

Tre bokstaver brodert for hånd på en blå jeans med navnet Paris.

CLO. Tre bokstaver hvor to av de tilhører de to som betyr aller, aller mest for meg.

...

 As many of you probably know by now, Paris is my absolut favourite city. When I found a jeans with that very name, by MiH, I took a trip down memory lane. 5,5 years ago I met the love of my life. Him and I went to Paris together after only a few weeks of dating. I had never been there before, but knew I would love it befor we even got on the plane. I was right. Ever since that, we've tried to visit The city of lights at least once a year. This year has been an exception. Naturally, since we got a brand new person to love into our lives almost seven months ago. Our little boy, Oliver. 

So when I found my new favourite jeans who's name is Paris, I decided to kind of dedicate it to my petite famille. Three letters. Hand monogrammed. CLO. 

 

hand monogrammed jeans form MiH jeans · shirt from Tom Wood · loafers form The Last Conspiracy

UNPUBLISHED

Vi bruker helgen på å sette opp bokhyller her hjemme. De vi egentlig hadde tenkt til å ha i leiligheten i Oslo, men som vi aldri rakk verken å få laget ferdig eller sette opp der før vi flyttet. Og mens vi pakker opp bøker, tørker støv av dem, sorterer dem og plasserer dem inn innser jeg to ting. Vi har sykt mange bøker, og helt totalt forskjellige titler. Han Fine leser historie, sakprosa, politiske biografier. Jeg leser utelukkende skjønnlitterært, med innskudd av coffeetable-bøker og faktabøker om mote. Jeg vil sortere etter farge, han etter sjanger og tittel. Jeg vinner. Iallefall sånn halvveis. For vi er så absolutt ikke ferdige med å plassere dem. Sånt tar tid. Mine bøker skal bli venner med Han Fine's bøker. Magasiner og dvd'er (ja, jeg samler fremdeles på dvd'er) skal sorteres ferdig.

Vi legger alt i forskjellige hauger - skal inn i hylla, skal spares på et annet sted, skal kastes. Han Fine forteller om D-dagen. Jeg hører om resten av krigen, blar i gamle magasiner og finner plutselig meg selv i KK. Bildet ble tatt for ett år siden, rett før baby-bumpen begynte å synes ordentlig. Han Fine ser på det, sier at han synes jeg er den peneste i hele verden, før han fortsetter historien om krigen. Jeg spør om han vil ha kaffe, plukker Oliver opp fra pleddet sitt på gulvet, lar han sitte på fanget mens jeg strekker hodet ut og bort fra han mens jeg tar en slurk av den varme koppen min. Så fortsetter vi sorteringen, før vi innser at vi må vente til dagen etter. Du får bare ikke gjort alt på en gang.

...

Been building some book shelves this weekend. Finally. Our many, many books, of very different kind, is about to be placed. My boyfriend and I try to decide how to sort them, by title, by genre, or by colour. He tells about the war, while I make coffee, flips through old magazines. I'm in one of them. The picture was taken one year ago, right before the baby-bump started showing for real.

Isn't it funny how things change, and remains the same, in a year?

 

 

PLAYTIME

Det er rart å tenke på at han for ett år siden bodde inni magen min. Vi hadde akkurat vært på ultralyd, sett at alt var bra, funnet ut at han var en gutt. Jeg så han ikke ordentlig når vi var på ultralyd, men nikket allikevel når jordmoren spurte om jeg så han. Vi hang opp ultralydbildet på kjøleskapet. Jeg så på det. Prøvde å forstå hvordan noe så lite skulle bli et ordentlig menneske. Den 7.mai fikk jeg svaret mitt. Oliver ble født, 49 cm lang og 3,4 kg. Noe ganske annet enn den lille klumpen vi så på ultralyd i uke 18 av svagngerskapet. Han var et lite menneske. Med masse hår, bevegelser som lignet en Sloth's og en lukt jeg aldri kommer til å glemme. Han luktet baby.

De neste 3 månedene kjenner dere som har fulgt meg en stund til (du kan lese om dem her). Idag tenkte jeg å fortelle om de 3 neste. Oliver er nå over 70 cm. Litt lenger, og litt tjukkere, enn gjennomsnittet. Vi har byttet fra bag til sittedel på vognen hans, sortert ut klær som har blitt for små 2 ganger, innført fast føde og fått barnehageplass. Han krabber ikke, men kommer seg på mystisk vis avsted allikevel. Oliver setter seg ofte fast, enten under puffen eller i seg selv. Han elsker posene med most frukt og grønt fra Ella's Kitchen, brekker seg litt av fisk, er stort sett alltid blid, og synes noe av det beste som finnes er å se på blader, trær og gress.

Jeg på min side går og gru-gleder meg til det nye året. Gleder meg til å få mer voksenkontakt, begynne å jobbe, kunne levere i barnehagen. Samtidig tar jeg meg selv i å få tårer i øynene bare ved tanken på at jeg skal sette han fra meg i barnehagen og dra. Jeg er redd for at han skal tro jeg ikke kommer tilbake, redd for at han skal nå nye milepæler når jeg ikke ser det, redd for at han skal glemme meg. Før jeg ble gravid, og i noen måneder etter fødselen, trodde jeg ikke at jeg kom til å bli en av dem som skulle føle sånn på akkurat dette. Nå, litt over 1 måned før han faktisk skal begynne i barnehagen, er det er faktum. Jeg er en hønemor som alle andre. Så i disse dager ser jeg litt ekstra på Oliver. Gir han litt lenger klemmer enn han egentlig vil, og savner han enda mer enn jeg pleier når jeg er borte fra han. For det er bare litt over 1 måned igjen til hverdagen blir annerdeles enn den er nå. Litt over 1 måned til mammapermisjonen er over. Litt over 1 måned til Oliver skal begynne å utforske verden på en helt ny måte, og litt over 1 måned til jeg vender tilbake til "den virkelige verden".

...

It's been over 6 months since I became a mother, and it's so strange to think about how he lived inside of me for 9 months. I almost can't believe it. Oliver is now over 70cm long, and begins a new life in kinder garden in January, with mixed emotions for me. Being such a social baby, I'm sure he will have a blast, but the thought of not seeing him all the time, every day is at the moment heartbreaking. Really, it's weird. I didn't think I would feel so strongly about this. I always pictured myself as this slightly more relaxed girl, looking forward to more grown-up-time, and to sort of get my life back. And don't misunderstand. I do. I do look forward to starting working again. To have my own time, and to leave the house without a huge bag filled with babystuff. 

For now, I hold him a little closer to me than I use to. Just because I know it's all about to change. Just because he's the best kid in the whole world. And just because I love him so amazingly much. 

 

jeans & body from Lindex · alphabet blocks from Kay Bojesen · Eames Elephant by Vitra · toy from Sophie La Giraffe

DESKTOP

Ingen hemmelighet at jeg digger Saint Laurent. Spesielt etter at Slimane tok over roret, tok bort Y'en og strammet opp hele motehuset. Til vanlig er jeg størst fan av minimalistiske, androgyne smykker, men av og til hopper hjertet litt for store, bohemsk-rocka steiner lagt lag-på-lag-på-lag.

...

It's no secret that I'm a huge Slimane-fan. I love the estetics he has brought into Saint Laurent the past seasons, such as the new logo, the optimistic darkness and all the black & white photo's. Normally I adore the minimalistic and clean when it comes to jewellery, but with this bohemian-rock-rhapsody of an accessories collection, I just can't resist loving it. So bold, in a good way.

 

STUFF

På 90-tallet hadde jeg skoledagbøker jeg prøvde å få til å bli så lefsete som overhodet mulig. Hvis noen sider falt ut ble jeg glad. Den skulle se brukt ut. Jeg klistret på rosa, glitrende bokbind, tegnet over ansiktene til kalenderguttene jeg synes var stygge, og tegnet hjerte rundt Leonardo DiCaprio. Jeg kjøpte penner med pusete ender, tenkte at jeg ALDRI skulle bytte ut Nasse Nøff dekselet jeg hadde på min Nokia 3210, og teipet inn kinobilletter, godteripapir, quotes og bilder jeg fremkalte i ekspressfart i scrapbooks, albumer og den lefsete skoledagboka.

Jeg har alltid hatt et softspot for stationary. Og selvom Nokiaen er byttet ut med en iPhone, skoledagbøkene med minimalistiske dayplanners i skinn, og scrapbøkene er erstattet med le blog, kribler det fremdeles litt ekstra i magen når jeg finner noe nytt i stationary-verden. Enten det er notatbøker fra norske BIEK, et iPad-cover fra Malene Birger eller en neonfarget, gul penn fra Merci i Paris.

Og ps: Jeg tegner fremdeles hjerte rundt Leo, altså. Bare så det er sagt.

...

I've got a soft spot for stationary. In the 90s I spent a huge amount of time on this School Diary everyone carried around. Your know, those filled with boys, your friends greetings and your daily drama. I also got this pink cover for my Nokia 3210 with Piglet on the back of it. Now, the Nokia has been replaced with an iPhone, but the feeling remains the same. Same crush on digital stationary, different wrapping. And as for the diary filled with hearts around Leonardo DiCaprio and my friends favourite movies - I've kept them for fun, but the book itself's been traded up with a minimalistic day planner for grown ups. Still fun, still necessary to keep my day organized.

clutch from Ecco Leather · coffee cup from Royal Copenhagen · day planner from Mulberry · nail polish from CND · iPad & iPhone covers from by Malene Birger

INDIGO EASE

Med japanske referanser, 70-talls vibber og enkle snitt forelsket jeg meg helt i MiH's pre-spring kolleksjon for 2015. Kimono-ermer, culottes, myke silhuetter, tomboy-fits og casual denim har printet seg inn på netthinnen, og jeg kan omtrent ikke vente til disse tre plaggene treffer butikkhyllen på nyåret.

...

They call the collection a denim uniform for the free spirited. With subtle Japanese influences such as square cut sleeves, clean V-necklines ans simple, straight shapes, MiH's pre-ss15 and ss-15 collections hits right home with me. Here's three of my favourite items. Three denim pieces I simply must have!

 

 

"For Pre-Spring, we have explored the beauty of imperfections."

CLEAN MESS

 

Uller meg om dagen. Den perfekte knit'en kommer fra Tom Wood. V-halset, myk, varm, lumpy. Akkurat sånn jeg liker det. Og for å sette litt farge på en ellers grå mandag lar jeg Missoni-turbanen og striper skape kaos uten at det egentlig er rotete. Tror jeg, da.

...

It's Monday and I'm kick-starting a new week with my current favourite knit from Tom Wood, my zig-zag Turban from Missoni & some old but fabulous stripes.

 

pants from H&M · knit from Heroine by Tom Wood · shoes from Converse · turban from Missoni 

ALL WHITE

Slow weekend her hjemme. Vi vasker, maler bokhyller, leker med bokstavklosser, ser på The West Wing, kjøper rosa Nelliker, og spiser årets første ribbe. Han Fine er i møter. Blir gira. Det gjør meg glad. Å se han engasjert er noe av det herligste jeg vet. Vi snakker om politikk, julaften, Oliver's dag og Montana-reoler.

Imorgen er det en ny uke. Ikveld er det fremdeles slow weekend-søndag.

...

It's been slow weekend for me and my little family - with cleaning, building bookshelves, watching The West Wing and taking in this year's very first Christmas-plate on the menu. My boyfriend, the politician, has been attending some important meetings, and I simply love how eager and passionate he is coming home from them. Like a kind Frank Underwood, if you like. 

Tomorrow's a brand new week. But for now it's still all about a slow Sunday, watching our little boy sleeping in our bed.

 

pants from H&M ·  knit from Just Female ·  sandals from Birkenstock

INSTALATELY

 

 

 

Har en hektisk uke uten at den er hektisk. Han Fine er mye på farten, noe som gjør at både outfits og kvalitetstid uteblir. Oliver og jeg henger ut hjemme, på tur, i Oslo, hos besteforeldre, på helsestasjonen. Middag spises foran tv-en, i et desperat forsøk på litt total avslapping når mini har lagt seg. Hele den lille familien min øver seg på livet som busy-bee's. Det er en hektisk uke uten at den egentlig er så hektisk. Oufitbildene er det dårlig med akkurat nå, men firkantene oppdateres jevnlig!

Klikk på bildet for flere øyeblikk!

...

My life the past weeks in Instagram-squares. Slightly more polished than the truth right now, under a blanket wearing cozy PJ's, but still...

Click on the image to see more moments, and feel free to follow them.

 

MORE LOVE, MORE COFFEE

Sminkefri & i skikkelig chill-out-mode. En helt vanlig tirsdag. Enn så lenge. Jeg har snart spennende nyheter til dere. I januar starter nemlig hverdagen igjen. Jobbhverdagen. Hva det vil innebære for min del gleder jeg meg til å fortelle dere om. Snart. Men foreløpig nyter jeg mine siste måneder hjemme sammen med verdens beste, lille kompis. Han som akkurat har blitt et halvt år. Han som akkurat nå sitter innpakket i et kosepledd mens han ser på Drømmehagen. Han som alltid kommer først og betyr aller, aller mest.

 

THE FOX SAYS

 

I Tokyo for noen år siden så jeg en genser med en rev i et vindu. Jeg nærmest løp inn. En igjen. Min størrelse. Så ikke på prislappen. Gikk på en smell. Gadd ikke bry meg. Bruker den ikke så ofte, men blir glad hver gang jeg ser den henge i skapet. Den er varm og hører høsten til. Som idag. En dag i november.

 

 

WEEKEND MOOD

Oliver tumler rundt i sengen sin. Igår ble han et halvt år gammel. Nå har han har lagt seg på magen, oppå tre bamser, mistet smokken, og etter å ha bygget et tårn av kosedyr med seg selv på toppen kommer han seg ikke rundt. Han ler når jeg bøyer meg over sengekanten hans og ler. Jeg flytter han over til Han Fine i sengen. Tar på meg tøfler og morgenkåpe. Tasser ned bratte trappetrinn i huset vårt. Skrur på vannkokeren og Nespresso-maskinen. Hører at vannet begynner å dampe og boble i vannkokeren. Jeg finner frem en flaske. Fyller flasken med 180 ml vann, seks strøkne skjeer med HIPP. Rister. Putter en kapsel i kaffemaskinen, Soyamelk i steameren. Tar ut av oppvaskmaskinen. Klokken er 0630 og alt går på autopilot. Oppe ligger Oliver og skravler med seg selv. Jeg bærer han ned. Han holder hardt rundt flasken sin mens han inntar dagens første måltid. Han får hikke. Det ler han av.

Etter at Oliver har spist og jeg har drukket kaffe mens han leker på teppet sitt, skrur vi på kaffemaskinen igjen. Putter oppi en ny kapsel. Oliver ser fascinert på strålen som treffer koppen og blir til kaffe. "Kaffe," sier jeg. "Det er au, du må ikke røre," fortsetter jeg. Som om han forstår hva jeg sier. Jeg holder den lille hånden hans i min så han ikke skal veive borti. Vi finner frem en presang pakket inn i grønt papir med små rever på. Det er Oliver's papir. Det han bruker når han gir bort gaver. Det er ikke farsdag før imorgen, men imorgen er Oliver og jeg hos mormor og morfar, så vi bestemmer oss for å overraske Han Fine med kaffe og gaver på sengen idag istedenfor.

"Oliver har valgt den ut selv! Han synes du er nerd." sier jeg når Han Fine pakker opp en bok. Norge etter 1814 et eller annet. Han Fine ler.

Det er lørdag. Klokken er ikke ni engang, og alt går vanligvis på autopilot. Men, idag jukser vi og feirer farsdag en dag før den egentlig er. Vi ser på den lille snøen som kom igår, følger med på at det bli lyst ute og er enige om at noen lørdager er skikkelig fine.

ALL OF ME.

Det er høst. Det blåser og jeg tar på meg sko uten strømper og angrer, men gidder ikke snu. Det er for sent. Jeg må forte meg. Det hjelper lite at jeg har hull i jeansen. Det som skulle bli et diskret og såkalt kult hull ved kneet ble til voldtekt med saks. Hullet ble så svært. Du ser det jo selv. Jeg burde gått tilbake å tatt på meg en annen jeans, men gidder ikke snu. Det er for sent.

Jeg slenger meg, som alltid, i bilen. Skal til Oslo. Kobler opp telefonen via bluetooth. Den kobler seg av når jeg putter i laderen. Jeg kobler den på igjen for å ringe. Ringer. Ringer litt til. Snakker ferdig. Setter på musikk. Hører på cheesy ballader og synes det er helt innafor. Blir forelska i Han Fine på nytt når jeg hører på John Legend's All of me. Trykker på repeat. Hører på den en gang til. Det kribler i magen og jeg glemmer kalde føtter i tynne sko. Glemmer hullete jeans jeg angrer på at jeg klippet i. Glemmer vinden og synes plutselig det er innmari fint at det snør litt.

Åja. Forresten. Jeg er en sånn som ikke bare kan bli sykt nostalgisk og kobler alle favorittsangene mine opp mot hendelser og følelser. Jeg kan også høre på de jeg virkelig liker om og om og om igjen, og skifte humør i løpet av 3 minutter hvis rett låt treffer. Hele meg.

jeans from H&M · knit from Twist&Tango · cap from Lindex · shoes from 3.1 Phillip Lim

 

Photo's: Marie <3

RYDD.

Jeg har en stasjonær Mac. Den har bestemt seg for å oppføre seg helt usakelig. Jeg tar igjen. Rensker opp i alt. Flytter 4 mapper som heter "RYDD" over på en ekstern harddisk. Bestemmer meg for at nå skal faen meg den Mac'en få. Den skal formateres. Ferdig snakka. Mens jeg rydder, eller ok - flytter alt inn i flere mapper som kalles "RYDD", finner jeg gammelt nytt. Tekster jeg skrev da jeg var 22 år, bilder fra utallige ferier, flashbacks med sanger jeg ikke har hørt på flere år. Jeg finner også et bilde fra ifjor høst. Med en såvidt voksende babybump jeg da synes var blitt kjempestor, men som jeg i retrospekt ler av at jeg i det hele tatt brydde meg om. Det var jo bare starten.

Nå er det slutten på Mac'en min slik den er nå. Snart begynner den et nytt liv. Formatert, ren, og forhåpentligvis rask! Og mens jeg drømmer om en feilfri Mac innser jeg at jeg må finne frem disse lyse jeansene igjen, og at Burberry-trenchen jeg fant i en vintagebutikk i Paris fremdeles er svært fabulous!

CONSEQUENCE

For over ett år siden sto jeg ute i regnet sammen med en fotograf, en modell, en makeup-artist, en filmskaper, en artist, en paraply og en koffert med styling. I løpet av ett år er det lett å glemme det som var, spesielt når det er så mye som skjer i løpet av det ene året. Det å stoppe opp og tenke over hvordan det ene fører til det andre, hvordan fortiden alltid har en forbindelse med det som kommer, og samtidig klare å være fornøyd med akkurat nå er vanskelig. Jeg sliter iallefall veldig med det, er nok en som liker å tenke ett skritt fremover, og en av dem som ikke er flink nok til å rose meg selv.

Igår, mens jeg egentlig satt og gjorde noe annet, tok jeg en trip down memory lane. Til regn i Oslo. En fotograf, en modell, en fotoshoot for intodust på en søndag. Og vet du hva? Jeg gav meg selv et klapp på skulderen. Ble stolt over hva vi fikk til, nostalgisk over alt som var, oppspilt over alt som kommer, takknemlig for alt jeg har lært. Nå går ferden videre, og jeg gleder meg til å kunne dele hvilken retning den går i med dere. Om ikke så lenge. Enn så lenge kjører jeg en reprise på det som var for over ett år siden. Jeg synes tross alt den er sykt passende på en innmari grå mandag.

Videography and editing: Ole Magnus Kinapel / kinapel.no

Music by: Sigurd Ese

Photographer: Are Sundnes

Model: Silje Gullowna

Styling: Celine Mee Storrvik

MUA/Hair: Maiken Bakken

SATURDAY GLITTER

Noen ganger må man bare komme seg ut. Igår var en sånn kveld. Med en forkjøla Oliver sittende på fanget var det vanskelig å se for seg en vellykket og hyggelig aften vekk fra familieredet. Jeg mannet meg opp, fant frem noe glitter, pakket inn gaver, gav Oliver til Han Fine og satte meg i bilen. Det ble kompromisset. En hvit, stasjonsvognkjørende bursdagsfeiring av en venninne. Jeg klarte å være sosial, blid, passe pyntet, og på alert'en i tilfelle Oliver skulle bli dårligere. Alt på en gang. Kvelden ble til natten og plutselig var jeg på vei hjem igjen. Med dårlig pop på anlegget i bilen og med et smil om munnen. Noen kvelder må man bare kommer seg ut. Og noen ganger blir de kveldene sånne kvelder hvor du føler deg bittelitt som Superwoman. Du veit, hun som klarer alt.

Went to a birthday bash yesterday, wearing glitter, wool & pointy flats.

 

 

jumpsuit from Second Female · shoes from 3.1 Phillip Lim · knit from Heroine by Tom Wood · bag from Saint Laurent

LOW SHOULDERS

Weekend.

No makeup. No stress.

All comfy, strolling around with my little family.

 

jeans from Mardou&Dean · sweater from HOPE ·  coat from Arnie Says ·  shoes from UGG Australia

Oliver chilling in his Buffalo wearing jacket from Lindex and beanie from Reima

hits