oktober 2014

A WARM PLACE

Her om dagen kom han hjem med en helt hvit pose. Oppi posen lå det en innpakket eske. Oppi esken lå det noe dekket av silkepapir. Inni silkepapiret lå en myk, lang, teppeaktig, varm og nydelig høstgave. En cardigan fra Epilogue. Fra Han Fine til meg.

Ikke bare er han verdens beste type. Han har sinnsykt god smak også!

 

pants from Heroine by Tom Wood · top from T by Alexander Wang · sandals from Birkenstock · shades from RayBan · cardigan from Epilogue

PONCHO FEVER

Pappa kjøpte den til mamma for over ti år siden. Jeg fikk den av mamma for under fem år siden. Pappa kjøpte den til mamma på Island. Det er plagget alle lurer på hvor er fra, og som jeg spise smuler i ett år for fremfor å selge.

Pappa kjøpte den til mamma. Mamma gav den videre til meg. Jeg kommer til å beholde den for alltid.

 

poncho from my dad to my mom to me · jeans from Acne · boots from The Last Conspiracy · sweater from COS · rings from Tom Wood · bag from Céline

THE BUFFALO

Oliver's ride is getting ready for a new season.

Bye, blue autumn. Hello, black & white winter!

Og til dere som enten skal bli, vurderer å bli, akkurat har blitt foreldre og trenger ny vogn. Bugaboo Buffalo is the only answer. Kunne rett og

 

PELLESTOVA

På fjellet blåser det. Vi er innmari forsinket - reising med en bitteliten en kan noen dager bare bli et totalt kaos. Noen timer tidligere sto vi overfor to valg: Maks stress eller innse at ting av og til ikke går som planlagt. Vi valgte alternativ B. Sakket ned farten, sørget for at Oliver var happy og mett før vi dro, pakket i ro og fred, fikk i oss lunsj og satte oss i bilen. Kjørte mot Hafjell, Pellestova og bryllupet til kusinen til Han Fine.

På toppen av fjellet blåser det. Oliver har oppført seg eksemplarisk. Vi gjorde lurt i å stresse ned, til tross for at både Han Fine og jeg kjenner på angsten av å komme for sent. Vi pakker ut av bilen, blir tildelt et superfint rom, skifter, gjør oss klare. Går ned.

Bruden er nydelig i klassisk hvitt. Den sarte kjolen står i kontrast til vinden og den rå naturen rundt oss. Inne er det tent i peisen, middagen er i gang. Oliver koser seg i vognen sin helt til han plutselig ikke gjør det lenger. Han er sulten og begynner å bli trøtt rett før hovedretten settes på bordet. Jeg triller han opp, lager grøt og melk. Skifter til Ole Brumm-pysj før han drikker siste resten av melken sin. Han Fine kommer opp når Oliver har lagt seg. Han vrir seg som en mark, sparker av seg dyne og sokker. Vi bytter plass. Jeg går ned, får hovedretten mens taler utføres i bakgrunnen. De andre er ferdig, det er snart dessert.

Rett før desserten kommer Han Fine ned. Babycall'en får heldigvis inn signaler, to etasjer ned. Vi spiser dessert, danser og hygger oss mens Oliver sover fredelig to etsajer opp. Han Fine og jeg er enige om at det var lurt å ikke stresse. Dagen kunne blitt en helt annen for oss, og for Oliver. Vi er småbarnsforeldre og må lytte til hans tempo, så vel som vårt eget.

På fjellet blåser det. Inne er det varmt og fullt av kjærlighet.

AI, AI.

I fjor fant jeg denne lekre kapteinsluen hos Lindex, et hodeplagg jeg nesten hadde glemt helt til den plutselig dukket opp i en pose i garderoben vet siste feng-shui. Nå tas den definitivt frem igjen - like aktuell i år som i fjor!

HEROINE

Jeg har ventet og ventet.

Nå venter jeg ikke lenger.

Heroine by Tom Wood.

No words needed.

 

wool sweater from Heroine by Tom Wood · boots from The Last Conspiracy

ON A TUESDAY

Idag tok jeg stilling. Som lovet og avtalt. Jeg sto opp grytidlig med Oliver som vred seg ved siden av meg i en litt for liten pysj. Joggebuksa jeg slumret meg gjennom forrige uke sammen med ble slengt til vask samtidig som jeg fant frem et plagg jeg har gledet meg en hel sesong til å vise dere. Den marineblå vesten fra Storm&Marie! What a beauty, right?!

Oliver og jeg hastet opp til togstasjonen. Jeg ble varm og rosa i kinnene. Regnet dusket mot regntrekket til Oliver. Jeg hadde glemt paraply. Da vi kom frem hadde ullvesten min små regnperler over hele seg. Lua hang enda litt mer enn normalt.

I Oslo sluttet det å regne. Det grønne som er igjen på trærne ble enda grønnere. Luften litt renere. Oliver smiler i vogna si når jeg tar bort regntrekket. Vi spiser en rask lunsj med Marie, kjøper ny pysj, plukker opp noen magasiner, drikker kaffe og går mot toget igjen.

Akkurat idet vi er ombord på toget retning hjem tikker det inn en sms fra Han Fine.

"Er hjemme i 3-tiden. Kjøper inn til, og lager hjemmelaget Carbonara med Panchetta'en vi kjøpte i Italia i sommer."

Perfekt, tenkte jeg. Perfekt!

 

west from Storm&Marie · pants from Twist&Tango · sweater from H&M · beanie from Acne · sneakers from Adidas Stan Smith

SO LAST YEAR.

Favorittene fra i fjor henger side om side med friske nyheter jeg gleder meg til å vise dere. As we speak sitter Han Fine og jeg mette og glade og ser på film mens Oliver ligger i sengen vår og sover. Imorgen bytter jeg ut joggebukse, allværsjakke og turer i skogen med asfalt, Oslo-kaffe og nyknipset outfit. Ikveld byr jeg på en trip down memory lane. Høsten 2013, sånn ca. et kvarter før baby-bumpen begynte å synes!

Etter å ha tatt en major feng-shui i walk-in'en innser jeg at jeg ofte faller tilbake på de samme, gamle nøkkelplaggene. De du egentlig er lei men ikke klarer å kvitte deg med. De du blåser nytt liv i ved å kombinere dem med sesongens nyheter. Items du ser for deg at du kommer til å beholde for alltid, lenge etter at du har glemt både merke og prislapp, simply fordi affeksjonsverdien er blitt så altfor stor...

PENSELSTRØK

Denne uken har jeg vært en dårlig blogger. Jeg har praktisk talt bodd i en og samme joggebukse, vist meg lite offentlig og egentlig bare hengt med Oliver. Han Fine har vært mye borte i forbindelse med politikken, noe som kan være vanskelig men nødvendig for oss alle tre. Han savner oss. Vi savner han. Han har dårlig samvittighet. Jeg har dårlig samvittighet for å bidra til hans dårlige samvittighet. Et fenomen jeg regner med er kjent for de fleste travle familier. All denne joggedress-hengingen kombinert med et desperat forsøk på å være en familie når vi først ses har gått på akkord av oppstilte outfits og en perfekt hverdag som denne uken ville vært en total løgn.

Det jeg imidlertid har gjort og gledet meg til å vise dere er noen snapshots av stuen vår! Nymalt og nyvasket. Det hele startet for noen uker siden da vi fikk en lass med spesialtilpassede bokhyller vi verken har rukket å male eller sette opp på døren.

"Jeg vil male stua," konstanterte jeg til Han Fine.

"Hæ? Den er jo så og si nymalt!" svarte han.

"Ja. Men, det er for mye rødt i fargen. Når sola treffer veggen noen steder blir den nesten rosa, skjønner du?" fortsatte jeg.

Han Fine så seg rundt. Bet seg i underleppa. Fikk frem et "Njoooo. Jo. Ok, jeg ser jo det..."

"Fint," smilte jeg. "For jeg har allerede funnet noen fargealternativer.

"Selvfølgelig har du det.. Ok. Mal i vei, men jeg gidder faktisk ikke å hjelpe til." sa han. Og så var den samtalen over.

Jeg kjøpte fargeprøver, brukte en kveld på å bestemme meg. Gikk for Hvit Poesi og Velvet. En kald hvit på grensen til grått og en varm gulaktig kontrastfarge til sofahjørnet. Matt.

Igår la jeg siste strøk på verket. Her er resultatet pluss noen detaljer fra stuen ellers.

 

1: Hvit Poesi fra Lady Balance i kontrast til drivved-vegg, Eames-stoler & hjemmemekka bord. 

2: TinTin-poster fra Paris & en liten bit av Oslo fra Northern Lighting.

3: Et tre fra favoritt-blomstersjappa på Frogner sammen med kontrastfargen Velvet & en hodeskalle og coffeetable-books.

4: Vinyler & minidesign som Oliver fikk i dåpsgaver.

5: Stokke Steps - vår everyday lifesaver. Oliver inntar måltider, ser på Drømmehagen, leker og ler i den. Og når leken er over samler vi alle lekene hans i det jeg synes er verdens fineste oppbevaringskurv.

6: Diamond-bulp fra Frama & mer detaljer.

7: Hortensia, bøker & trefulger på hjemmemekka spisebord.

BLOGGERS INN

I Oslo finnes det en hemmelighet. Den ligger på Vulkan. Inne på Scandic-hotellet. Hemmeligheten heter Bloggers Inn og er et hotellrom.

Når du ikke lenger bor i Oslo skal jeg love deg at nettopp slike hemmeligheter kommer svært godt med når du skal til Oslo for å blogge om bøker, opplevelser, antrekk og kjærlighet. Når du ikke lenger bor i Oslo, og er så og si allergisk mot shabby hoteller med vegg-til-vegg-tepper, er det beyond befriende at hemmeligheten på Vulkan finnes.

Jeg skrev noen ord om hva vi skulle. Han Fine og jeg. Fortalte om en boklansering. Om livet utenfor byen. Om savnet etter bare å være oss to bittelitt. Jeg skrev om hvorfor Han Fine, bloggen og jeg skulle til Oslo. Svaret var heldigvis positivt, og forrige fredag sjekket vi, som du kanskje vet, inn på Bloggers Inn Scandic Vulkan.

Rommet lå i 7.etasje med utsikt over Kuba-parken. Oslo brettet seg utover de store vindusflatene fra det lyse rommet. Ikke noe vegg-til-vegg-teppe. Ikke noe bråk. Ikke noe tull. Bare Oslo, Han Fine og jeg. Myke dyner, Mac'en i senga, fullt minnekort, ulest bok, god stemning og barnefri. Hotellfrokost, sol, varm kaffe & Oslo. Just perfect.

 

 

 

Hvis du også vil sjekke inn på Bloggers Inn klikker du bare her!

BLACK & WHITE

I Oslo var været grått uten at det var kaldt. Jeg kjørte inn til byen som fremdeles føles som min, parkerte i et parkeringshus ved Vulkan, tok med meg bag'en min og sjekket inn på Scandic Vulkan's Bloggers Inn. Oppe på rommet vrengte jeg av meg lag-på-lag med Cashmere og ull og la en tykk eyeliner mens jeg så ned på Kubaparken. Fikk noen sms'er, svarte på noen. Rakk ikke ta stilling til noen av halvveisavtalene mine. Tuslet inn til sentrum og fikk angst av folkemengden på Karl Johan. Følte meg plutselig som en turist i min egen by. Skuldrene mine ble dyttet fra side til side mens fuskepelsen min ble småvåt av duskregnet som plutselig kom.

Marie smiler når jeg kommer. Vi er allerede litt forsinket, men det gjør ikke noe. Etter å ha funnet igjen en glemt nøkkel, tatt en kaffe, knipsa noen outfit og skravla litt slang vi oss i en taxi. Forsinket og blide parkerer vi rett utenfor døren til Plah. Bytter avdeling fordi vi vil ha tapas istedenfor A la Carte. Smiler til servitøren med Rieslingen. Den er tørr og det er digg. Etter mat, etter vin, etter planlegging av Paris, etter å ha lettet på hjertet kaster vi oss inn i en taxi igjen. Freser ned til andre siden av byen. Cappelens Forslag. Youngstorget. Møter Han Fine. Møter andre venner. Møter hovedpersonen. Hans lansering vi er der for. Kompisen som har gir ut sin andre bok. Den står linet opp bak disken med hard typo og krappe bølger. Krø. Det kjøpes bøker og plakater. Drikkes vin. Øl. Spilles lange synth-sekvenser.

Kvelden rundes av på No.19. Oslos beste drinker. Jeg skifter sko. Drikker Midnight Sun. Går sammen med Han Fine gjennom byen, til hotellet vi skal bo på. Savner Oliver. Pakker meg inn i en kritthvit dyne mens jeg ser på gatelysene ved Kubaparken. Sovner og tenker at dette har vært en sykt fint dag.

leather pants & boots from Gestuz · top form H&M ·  rings from Tom Wood

Photo's: Marie <3 

11 SECRETS

Det går en liten bølge av dette om dagen, og siden jeg synes det er innmari moro å lese andres henneligheter prøver jeg meg like greit på noen selv. Ok, så er det kanskje ikke hemmeligheter, men iallefall en aldri så liten liste over trivielle ting du muligens ikke visste om undertegnede.

1. Hele meg går i opp og ned - på godt og vondt. Jeg er utadvent og introvert, care-face og sårbar, selvsikker og usikker, blid og sur, uovervinnelig og unnskyld-at-jeg-er-til, sta og medgjørlig. I tillegg er jeg ufattelig værsyk. Alt om hverandre og hele tiden.

2. Jeg fungerer ikke uten Cola Zero og gruer meg til Oliver blir så stor at jeg ikke åpenlyst kan drikke det foran han uten at han biter seg merke i det. Da må jeg på rehab - det funker jo ikke å skulle lære han til å drikke kjipt vann når mamma bøtter nedpå med svarte bobler...

3. Praksis er min læremetode. Jeg er svært rastløs, klarer ikke pugge meg til ting og er så og si tallblind. Matte finnes bare ikke logisk for meg. Da jeg gikk på barneskolen fikk jeg en Polkagris for hvert mattestykke jeg klarte når jeg gjorde lekser. Det var på det nivået, og har vel egentlig ikke blitt noe bedre nå.

4. Som liten gråt jeg hver gang jeg skulle hjem fra farmoren min fordi jeg var redd for at jeg aldri skulle få se henne igjen. Nå som hun ikke er her lenger skjønner jeg hvorfor jeg var redd for at hun skulle bli borte...

5. Jeg skriver en bok som mest sannsynlig aldri kommer til å bli en bok.

6. Noe av det verste jeg vet er å måtte å på offentlige toaletter. Jeg får helt noia av tanken på at folk venter i kø utenfor.

7. Julen er noe av det fineste jeg vet. Jeg kan lett begynne å gråte når den første snøen faller eller når jeg hører en fin julesang. Jeg begynner å gleder meg til jul når høsten kommer for alvor, og kan bruke mange timer på å finne riktig juletre. Edelgran pyntet med verdens fineste pynt jeg har arvet av farmor.

8. Det skumleste og fineste jeg har opplevd er å elske noen ubetinget. Det går ikke én dag uten at jeg er livredd for at noe skal skje med enten Oliver, Han Fine, familien eller vennene mine.

9. Alt Bret Easton Ellis og Paul Auster skriver sluker jeg. Gjerne med Trentemøller på øret ved bassengkanten i Italia.

10. Paris er den vakreste byen jeg vet om, og jeg kan være deppa i flere dager etter å ha kommet hjem derfra. Første gang jeg var der var sammen med Han Fine etter at vi bare hadde vært sammen i noen uker. Vi har reist dit minimum 1 gang i året siden den gang.

11. Du ser meg omtrent aldri i noe annet enn kosebukse og en myk genser når jeg er hjemme. Det å skulle se en film i sofakroken iført jeans er helt utenkelig for meg.

GOOD MORNING

Hjemme hos oss er det få ting som er så viktig som friske blomster. Idag tidlig spiste Oliver og jeg frokost sammen med et rosa ensemble. Og mens regnet dusket ned utenfor, bestemte vi oss for å tilbringe høstdagen i ullpledd og med tente stearinlys...

fat fra Vitra · kaffekopp fra Rosendahl · kart kjøpt på Merci i Paris · blomstene er årets Rosa Sløyfe-bukett fra MesterGrønn

SAME BUT DIFFERENT

 

Jeg har tatt en ordentlig garderobe-detox den siste tiden. Som over gjennomsnittet interessert i mote er det noen ganger lett å la seg rive med, og bruk-en-gang-legg-så-bakerst-i-skapet-mentaliteten dukker opp titt og ofte. Spesielt når det gjelder plagg jeg viser her på le blog - jeg vil jo ikke være hun kjipe som går i det samme hele tiden. Men, når sant skal sies er jeg en person som faller ganske hardt for enkelte plagg og gjerne går igjen i dem til de detter fra hverandre. Etter garderobe-detoxen her om dagen gav jeg meg selv derfor et løfte. Jeg skal være flinkere til å bruke de samme tingene, men forsøke å heller være kreativ med nøkkelplaggene jeg liker aller best!

Først ut er denne snekkerbuksen dere allerede har sett meg i mange ganger før, sist kombinert med en grov, ribbestrikket genser. Den samme dagen som hadde på meg den var jeg så heldig å få sikret meg et item jeg har cravet etter en stund nå - kimonoen fra Gaultier for Lindex. Med en kaffe i hånden og en leende Marie som holdt oppe snekkerbuksen min gikk jeg for et lite klesskift på gata.

Fra tykk strikk til sart silke. Én snekkerbukse, én location i Oslo, to antrekk.

Let's play!

 

 

 

 

 

 

kimono from Gaultier for Lindex · dungarees from Mango · boots from Acne · sweater from Epilogue

 

Photo's: Marie

NORWEGIAN AUTUMN

Lørdag i Oslo. Pai, venner, lammecarré, sorbet. Lunsj & middag. Vi gjorde begge deler, Han Fine og jeg. Og mens jeg nøt en ettermiddag fylt med mat og kjærlighet innså jeg at mesteparten av plaggene jeg hadde valgt som dagens antrekk var norsk design! Fett, tenkte jeg. Mer av det!

pants from Cathrine Hammel · beanie from Acne · tee from Epilogue · clutch from Ecco · rings from Tom Wood · loafers from The Last Conspiracy · coat from Arnie Says 

DRIVEN BY EMOTIONS

Jeg er innmari forkjøla og litt under the weather om dagen. Jeg er varm og kald om hverandre - hele tiden. Hoster som om lungene mine var på vei opp, nyser så Oliver ler og skriker av fryd. Han elsker når folk nyser eller hikker.

Til snufsete dager inntas kaffe i Oslo med venninne, med høstens ribbede favoritt, rullekragen, godt pakket rundt en sår hals. Og bare sånn fordi jeg synes det er sykt usexy med en kols-lignende hoste kjørte jeg på med heels idag. Som et plaster på såret til jålebukken i meg, kind of.

 

 

sweater from Twist&Tango · dungarees from Mango · boots from Acne · bag from Céline · rings from Tom Wood

Photo's: Marie <3

hits