mai 2014

SILK & DUNGAREES

Sola breier seg over parkene i Oslo. I Birkelunden ligger folk tettpakket og lettkledd, som sardiner på boks. Jeg ruller ned vinduet på bilen og lukter på sommerværet mens jeg venter på grønt lys. Jeg er alene i Oslo, uten Oliver, for første gang siden han ble født. Jeg spiser lunsj på Delicatessen sammen med Michelle fra smykkemerket We The Hatters. Vi snakker om kulturforskjellene mellom Oslo og LA. Froyo's og feriedager. Jeg møter Vik. Vi snapper noen bilder før jeg setter meg i bilen igjen. Skrur opp volumet. Hører på Sia og Drake mens jeg kjører hjem til familien min. Gleder meg vilt til å komme frem, for til tross for at jeg har fått 3 Snapchat-bilder, 1 video og minst 5 sms'er savner jeg dem. Skikkelig.

 

dungarees from Mango · tee from A.O.CMS · scarf from Hermés (a gift from my love after giving birth) · sunnies from RayBan · sandals from Birkenstock · necklace from We The Hatters (with Oliver's name and birth stone on it) ·  bag from Céline

Photo's: Viktoria <3

STEP BY STEP

Før en skal bli forelder florerer det av tips, råd, handlelister og utstyrsguider. Det er lett å la seg rive med, for så å ende opp med masse crap en egentlig ikke trenger. Det finnes imidlertid én ting jeg har lyst til å nevne som et must-have. Den ene tingen som synes å være et unisont tips fra alle foreldre. En vippestol.

Vi falt for Stokke Steps. Systemet består av en bouncer og en stol som kan brukes på samme måte som den velkjente Tripp-trapp-stolen. Etter at Steps kom i hus har Oliver og jeg fått oss en ny morgenrutine. Jeg putter han oppi vippestolen, fester vippestolen til Steps-stolen og multitasker i form av å underholde en våken baby samtidig som jeg spiser en rask frokost. Etter frokost tar jeg løs vippestolen fra Steps-stolen og setter vippestolen med Oliver i der det passer - enten det er på badet så jeg får dusjet, i stuen eller på terrassen. Jeg skal innrømme at det er begrenset hvor lenge tålmodigheten til mini strekker til, men det er akkurat lenge nok til at jeg får litt tid til å fikse nødvendige ting i løpet av dagen. At både vippestolen og selve tripp-trapp-stolen i tillegg er dritfreshe gjør jo absolutt ingenting!

Det finnes bare en ting å si: Genialt!

Vippestol & stol: Stokke Steps

LIGHT & SILVER IN THE CITY

Og DER var jeg på en måte ordentlig tilbake. Post mini, om du vil. Beviset på at dette ikke er på vei til å bli en mammablogg. Den første outfitposten etter at jeg ble mamma. Buksen kjøpte jeg i uke 38 av svangerskapet. Den var en "jeg gleder meg til å bli kvitt baby-bumpen" presang til meg selv. Jeg la den godt synlig i skapet som en motivasjon da jeg gruet meg veldig til fødselen, og bestemte meg for at den ikke skulle brukes før etter at mini kom til verden. Nå, 3 uker etter at Oliver ble født, trakk jeg fornøyd på meg nye bukser, pakket altfor masse stæsj og dro til Oslo sammen med familien min for å drikke kaffe, treffe venner og være sånn akkurat passe stressa småbarnsforeldre på tur.

pants from H&M · shirt from Cubus · sunnies from RayBan · necklaces from Tom Wood and Efva Attling · sandals from Zara

PLUS ONE

Når du ser meg nå ser du mest sannsynlig én til. Når du snakker med meg hører kanskje en annen i bakgrunnen. Jeg er en til, føles det som. Det er vanvittig uvant for meg å være plus one. Og det er ikke jeg som bestemmer lenger, det er han. Oliver. Han bestemmer når jeg skal dusje, spise, sove, lese magasiner, blogge, se på film, gå tur osv. Det er en stor omveltning for oss alle tre, på godt og vondt. Jeg er ikke en sånn mamma som klarer å holde maska hele tiden. Jeg blir både frustrert og sliten, naturlig nok. Dagene flyter i hverandre, og vi lærer stadig den lille gutten vår bedre å kjenne. Noe av det beste han vet er å få sovne på brystet til en av oss, med armene tett pakket opptil haken og beina krøllet sammen under magen som en ball.

Imorgen gir vi oss ut på den første utflukten til Oslo sammen - Oliver, Han Fine og jeg. Det skal bli deilig å få en kaffe i pappkopp mellom hendene, treffe en venninne, få tatt outfitbilder og kjenne Osloasfalten under skosålene igjen!

THE BUFFALO.

Oliver har rukket å bli nesten 3 uker gammel. På den tiden har vi funnet ut at noe av det beste han vet, som babyer flest, er turer hvor han kan sove i vognen sin. Upraktiske sko blir byttet ut med behagelige sneakers og solbriller plasseres på nesetippen før Han Fine viser oss skogsstier perfekt til trilling. 

pants from Ganni · tee from Hofmann Copenhagen · sunnies from Céline · stroller from Bugaboo 

A CLASSIC

Igår kom Han Fine hjem med en skikkelig klassiker i orange eske. Han sa han synes jeg fortjente noe ordentlig fint, at han hadde tenkt på å kjøpe et sånt i ganske lang tid og at han håpet jeg ville like det.

Jeg har verdens beste kjæreste. 

COMEBACK

Og DA var jeg tilbake. Måtte bare få han her ut til verden. Måtte bare tilbringe noen så og si Internettløse dager sammen med han her og Han Fine. Måtte bare bli vant til ikke å sove, ikke å bevege meg akkurat dit jeg vil akkurat når jeg vil. Måtte bare bli mamma. 

Den 7.mai kl.10.31 kom han. 14 dager på overtid. Etter en fødsel som varte i over 20 timer. Nå, 12 dager senere blir vi fremdeles kjent. Og mens vi blir kjent blir jeg sakte men sikkert meg selv igjen, pluss én. 

A BIEK GIVEAWAY

Jeg har et ambivailent forhold til blanke ark. På en måte er de befriende i form av å være starten på noe nytt, men de kan også være fryktelig skumle og overveldende. Bokstavene kan fort føles små mot hvitt papir. Allikevel er jeg altsår en skikkelig sucker for notatbøker, og har nå altså falt pladask for norske BIEK.

Igår kunne dere lese om notatbøkene fra BIEK, og hvordan Han Fine og jeg bruker bøkene. Idag er jeg nysgjerrig på hva dere ville brukt dem til! I den forbindelse har jeg fikset det slik at en av dere inspirerende sjeler stikker av med en gavepakke fra BIEK satt sammen av meg, og i den fargen du selv ønsker. 

Så, let's hear it! Hva ville du brukt bøkene til? Du kan svare i kommentarfeltet eller sende meg en e-post på celine@intodust.no. Jeg plukker ut og kontakter en vinner dagen før Norges bursdag.

Lykke til!

Klikk på bildet for å bli enda bedre kjent med notatbøkene fra BIEK.

STATIONARY OBSESSED

Det var for en stund tilbake siden at jeg leste om dem i en notis i et eller annet magasin. 200 år siden grunnloven ble skrevet. Notatbøker med historisk sus. En slags norsk variant av Moleskine. Basert på arven fra den norske uavhengighetserklæringen. BIEK. Snodig navn, tenkte jeg.

Etter en runde på Google gav det mening. Grunnloven ble nemlig skrevet på papir fra Bentse Brug i Christiania med vannmerket "BIEK", og det er nettopp dette som er inspirasjon og utgangspunkt for det som kan sammenlignes med Norges eget svar på Moleskine. Den største av notatbøkene, BIEK 1814, er f.eks en utsøkt bok i eksakt samme format som den norske grunnloven. Skinnutforming, håndlaget og trådbundet kvalitetspapir. I tillegg til 1814-boken består BIEK-kolleksjonen av notatbøker i 3 ulike størrelser dokumentmapper og sleeves til iPhone, iPad og pass, samt et penal i 5 delikate farger.

-

Han Fine åpner BIEK 1814 mens vi sitter i bilen. Jeg er supergira og klarer ikke vente med å gi han den sorte notatboken. Ikke fordi Han Fine nødvendigvis er så innmari interessert i stationary, slik som jeg, men fordi jeg gleder meg til å fortelle han historien bak. Mens han pakker opp begynner jeg å greie ut om grunnlovsjubileet, vannmerket, format og estetikk. Han Fine er imponert. Gir meg et kyss og sier tusen takk for gaven. 

Noen uker senere sitter vi på kjøkkenet og har akkurat spist middag. Det er dagen for mini's termin. Vi er begge både spente og utålmodige på å få treffe sønnen vår. Plutselig reiser Han Fine seg. Går inn i stua og kommer tilbake med BIEK 1814 under armen. Hans er fremdeles strøken og med blanke ark. Mine i orange ligger som eye-candy på skrivebordet og er allerede flittig brukt. Det er forskjellen på oss to. Han er den som ofte tenker seg om to ganger mens jeg blir så obsessed at jeg ikke greier å vente. 

- Du, jeg har tenkt på en ting. Jeg har nemlig drevet og lurt på hvordan denne boken best kan brukes - synes den er for fin til bare å skrible møtenotater i. Så jeg tenkte kanskje at vi kan bruke den som en slags dagbok til Oliver. Prøve å skrive noe med jevne mellomrom i løpet av dette første året og gi den til han når han konfirmeres eller noe?

Jeg får tårer i øynene. Kanskje fordi jeg er en hormonell bombe om dagen, men mest sannsynlig fordi Han Fine gang på gang klarer å overraske meg med ideer som så åpenbart kommer fra ekte kjærlighet. 

- Herregud, så utrolig heldig vi er som har deg! svarer jeg.

Fikk du også lyst på ekte historisk eye-candy? Notatbøkene selges bl.a på BIEK.no og hos Illums Bolighus, Operabutikken og Nasjonalmuseet.

DESKTOP

Vi er fremdeles hjemme og prøver å gjøre det beste ut av ventetiden. Med den nye skiva til Sohn på øret har jeg idag planlagt en dritfin give-away til dere, plantet ut blomster i hagen, ommøblert på terrassen og gitt Mac'ens desktop en etterlengtet opprydning. Nå står reker i sola sammen med Han Fine på menyen. Søndager, je t'adore.

Klikker du på bildet får du søndagsmusikk, du også. 

MOTIVATION!

Hei folkens. Jeg er lei meg for uhyre dårlig oppdatering fra denne kanten, men til mitt forsvar er det svært lite annet enn venting som skjer her om dagen. En uke og en dag over termin idag. I skrivende stund sitter jeg i Oslo sentrum med en Chai latté i hånden og prøver å få tiden til å gå før vi skal til Rikshospitalet på en såkalt "en uke over termin sjekk." Jeg har aldri følt meg tyngre. Det er en helt absurd følelse, å vente på denne måten. Jeg virrer mellom å være livredd og umåtelig utåmodig, ved godt mot og dritsur. Mest av alt føles det merkelig å lengte etter noen som er så kjent og ukjent på samme tid.

Ja. Jeg kan skrive under på at tiden går sakte om dagen og at motivasjonen ganske kjapt kan gå fra topp til bunn. Sånn som her om dagen for eksempel. Da jeg prøvde å få på meg en jumpsuit jeg tidligere badet i - det var med hånden på hjertet plass til to Celine i den. For noen dager siden var det ikke plass til én Celine engang. Hele greia raknet og gikk i stykker. En tur i søpla og noen tårer senere bestemte jeg meg for at jeg trengte og fortjente en liten pick-me-up. Tanken på enkelt å smette inn i denne og farte rundt med mini på armen til sommeren gjør iallefall at smilet henger litt løsere om dagen. Av og til er det utrolig hva en playsuit til 299,- kan gjøre for humøret.

hits