januar 2015

Bienvenue.

Snøfnuggene flyr utenfor huset vårt i suburbia. Jeg måker vei bort til bilen uten votter på. Angrer på at jeg dreit i det, men ikke nok til at jeg gidder å løpe 4 meter for å hente dem. Huset er stille. Oliver er levert i barnehagen. Jeg spiser granola med oppkuttet banan mens jeg ser på snøen. Åpner mail, leser, ser på snøen, åpner et word-dokument, skribler, ser på snøen, finner frem day-planneren min, noterer, synkroniserer kalenderen min, lader iPhonen, ser på snøen, pakker sammen, grøsser ved tanken på snøen, driter i votter en gang til, kjører til Oslo. 

Edith Piaf kvitrer over anlegget. Hun er en av mine favoritter, og til og med hendene mine blir varme når Hymne l'amour fyller rommet. Jeg er fremme på kontoret - i disse dager bedre kjent som Arnie's Bistro. Showrommet vi viser arniesays' AW15 fra. Showrommet vi har gjort om til en fransk bistro. Showrommet som huser hele høstens utrolige kolleksjon jeg skal vise dere ved en annen anledning. Enn så lenge får dere en smakebit av Arnie's Bistro. Min arbeidsplass og andre hjem. Hvor sykt fantastisk er det ikke?!

...

I'm bold enough to state the soon to be obvious. arniesays has the most incredible showroom there is when showing our AW15-collection. We have turned it into a French Bistro. Actually, I don't bother to say much more than that. Just take a look at this!

Ps: I'll definitely show you the collection as well, at a later point, but for now I wanted you to see my amazing work space and second home. 

 



 

Simpleness.

Dagene flyr like fort som været skifter. Han Fine og jeg treffes omtrent i døra. Vi rekker nesten ingenting. Også den uken vi omtrent for første gang har klart å planlegge middag for hele uken i en sleng. Oliver koser seg i barnehagen - han tilpasser seg over all forventning, noe som gjør det mye enklere for både Han Fine og meg med et såpass aktivt arbeidsliv som vi har. Imorgen har jeg lyst til å vise dere litt mer av jobbhverdagen hos arniesays akkurat nå, pluss kanskje noe helt nytt på hårfronten... Stay tuned!

...

Wow, how time is flying. I feel like I'm running around, trying to juggle everything - both my little family and my job. So much fun, and so much practice when it comes to logistics and priorities. That being said I wouldn't trade my life with anyone right now, not even a moviestar with shitloads of money. Isn't that what life's all about? Appreciate the small things, the everyday life things, and combine them with something totally awesome! Today I put together something simple, comfortable and maybe a little chic? At least in my opinion... Tomorrow's Friday fun-day, and I'll be sporting a brand new hairdo, and show you some more of my ilfe as an arnie-girl! Stau tuned.

 

coat from Twist&Tango · leather pants from Gestuz · sneakers from Adidas Stan Smith · tee from T by Alexander Wang · sweater from arniesays

Wednesday mood.

Ute er det glatt. Jeg nesten-tryner minst fem ganger på vei til jobb. Spenner alle musklene i kroppen mens jeg banner. Kaffen min velter ut av take away-koppen. En mann på den andre siden av veien smiler. Han ler og trekker på skuldrene. Jeg smiler tilbake, en kan jo ikke gjøre noe annet. På kontoret hører jeg lyden av kaffemaskinen. Arnie's Bistro er klar. De første kundene har begynt å komme for å legge sine ordre for aw-15. Kolleksjonen er dritfin! Oppe har jeg en hvit pult jeg har plassert rektangelformede bokser på. De er i fem forskjellige farger, og står inntil veggen. Resten av pulten er ryddig. Jeg liker det best sånn. Mac'en min har fått en marmorvenn jeg allerede har klart å ødelegge. Jeg var selvfølgelig ikke nøye nok da jeg pent skulle rive klistremerket av og plassere det på... I tillegg tørket jeg ikke av Mac'en godt nok før jeg la klistremerket på, så Oliver's brødsmuler ligger som små nupper under marmoren. Jeg irriterer meg over dem, men må innse at det er veldig typisk meg å bli for utåmodig. Det er sånn jeg er.

...

My office-desk is white and clean. Suck a good way to start a new year with a new job. I've personalized it with a couple of colourful boxes, and lots and lots of pencils. Pencils and a Moleskine diary. My way of not going all digital. I still like it like that. To write with a pen on a piece of paper. My Mac got a new friend. A marble one. Already ruined a little, but what the hell. They're not staying best friends forever anyway. What else? I still have a huge soft spot for oversized knit, and I'm still in love with this all time favourite from Saint Laurent. Works everyday.

 

 



The Stan Smith's.

Det siste året har jeg bodd i mine. Denne våren skal Oliver få flytte inn i sine. Mine er med lisser. Oliver sine med borrelås. Vi går en sneaker-vår i møte, begge to. Han i den klassiske kombinasjonen, jeg i all black. Så er vel bare spørsmålet hvor lenge jeg klarer å vente før også hvite og grønne må anskaffes. Bare så vi kan matche hverandre sånn helt perfekt.

...

 

Almost nothing compares to boxfresh sneakers, and this spring both Oliver an I will move into our brand new Stan Smith's. I just ordered a couple of black ones, while Oliver will stay classic with the white and green combo. The question is how long I'll manage to wait before clicking home a pair to really match mini as well... I'll give it about a day. Or two.

 



 

 

Coming boxfresh by air to mini & me. From Zalando.

Le Rouge et le Blanc

This Weekend was all about getting better for both Oliver and me. On Friday I made a choice- to let the weekend be all about my boys, while drinking tea, resting and watching movies. I dumped Internet for a couple of days. Ok, not all of it, but most of it. Let's face it- after getting iPhone 6 Plus into my life the world wide web never sleeps... 

Now, we're both feeling much better, getting ready for a brand new week! And as for this weekend that totally got away, check out my Instagram for some "no internet" squares. 

 





 

@celine.intodust

 

 


The end of the Cabin Fever.

Jeg beklager. Igår ble til idag. Å være hjemme med en syk mini er altoppslukende. Ikke bare er det vanvittig synd på en febersyk gutt, det er også vanskelig å finne tid til så mye annet enn å være mamma. Noe jeg imidlertid fant tid til i løpet av de siste dagene var selvfølgelig å bli syk selv. Så da lå vi der, da. Oliver og jeg. Helt til idag. Idag var det Han Fine som ble hjemme. Jeg dro på jobb. Feberen har gitt seg, heldigvis. Tett nese, vond hals og lettere hodepine har ikke gitt seg. Det var derfor kritisk å kjøre comfy i klesveien idag. To ease in, kan man si. Imorgen er en ny dag. Det gleder jeg meg til.

...

Today was my first day back to work after staying home sick with a sick Oliver. We stayed in our house in suburbia, down with a fever, feeling sorry for ourselves. At one point the heavy amount of snow almost locked us inside, without any of us bothering to care. Hello, we are sick, ok? Highly optimistic we woke up today. My fever was gone. Oliver's, not so much. My boyfriend stayed home with him today, while I got dressed in comfy wool, heading for Oslo and work. My head felt a little heavy, almost like a hangover, and my cold's still hanging in there. Hello, handkerchief. But you know what? Despite all that I had a really good day today. I hate being sick, and I get so restless every time I have to stay inside for a series of days. And you know what else? Tomorrow's a brand new day, for both Oliver and I. And hopefully he's fever free and ready to rumble, while my headache's gone along with the rest of this bloody cold. Stay positive, right?


wool pants from arniesays · boots from The Last Conspiracy · sweater from HOPE · fake fur from Sand · bags from Cala&Jade

 

Photo credit: Marie

Down with a cold.

Ok. Jeg antar av Kong Vinter tok igjen etter forrige post med vårlige sandaler og sommerstemning. Han dyttet meg overende og tok med seg Oliver i samme slengen. Vi har begge ligget nede for telling siden helgen. Når en ligger hjemme, trøtt og utmattet med verdens såreste hals, er det rimelig ok når UPS ringer på døren med goodies fra 90-tallet. Jepp, vi snakker boxfreshe CK's! Ned på dørmatta datt både briefs og pysjbukse sammen med de siste dagenes største smil. Fra meg til #mycalvins. Det var det jeg orket i denne omgang. Jeg kommer sterkere tilbake, forhåpentligvis allerede imorgen!

 

...

 

Been sick for a few days now, both me and little Oliver. It's starting to feel a bit like cabin fever, and I'm so tired of being tired and fever-ish. When feeling as bad as I've been the last couple of days, there's only one thing do to. Treat yourself. I'm staying in bed with my blast from the 90s - a brand new pair of briefs from Calvin Klein, together with a warm cup of tea made by my boyfriend, a little fever-ish boy lying next to me, and my latest obsession - the Paper53 App and Pencil for my iPad. So damn addictive, I promise you.

 

 

 

 

 

Spring came early.

Til tross for at kong vinter fremdeles regjerer, merker jeg at dagene sakte men sikkert blir lysere. Og for å feire nettopp det har jeg gått til anskaffelse av våren og sommerens absolutte favoritter - en basic singlet og nye sandaler. Jeg har lenge trykket basicen fra Bread & Boxers til mitt bryst, og denne våren får den selskap av briefs fra Calvin Klein, boyfriend-jeans og disse sandalene. Sandalene jeg ikke rakk å kjøpe meg i fjor, men som jeg ikke klarte å glemme. Sandalene som skal sloss med utslitte Birkenstocks fra og med nå. Sandalene fra Isabel Marant Etoile. I tillegg til nye sommerhits fyller vi om dagen hjemmet vårt i suburbia med grønne planter på marmorfat, friske dufter fra Voluspa og masse, masse kjærlighet! Ha en riktig god lørdag, alle sammen!

 

...

 

Last year I missed them in my size. This year I'm early. Really early. It's January, and I've already fed my sandal-obsession with these babies from Isabel Marant Etoile. They're perfect to everything I own, and will look especially good with white briefs from Calvin Klein, a grey singlet (my fav ones' from Bread & Boxers) and boyfriend jeans against sunkissed skin. Ohh... I so look forward to lighter days, don't you?

 

 

 

 

Play, play, play!

Jeg har bestandig hatt en greie for prikker. Det er noe rart, chic, gøy, barnslig, og sært med dem. Min kjære venninne, Marie, tok pusten fra meg med den perfekte, prikkete bursdagsgaven forrige uke. Jeg har en hvit-og blåstripete fra før, og med denne nye lekne saken i hus har den raskt fått innpass som en av mine absolutte garderobefavoritter. Og når vi først er inne på playfulness, hvorfor ikke kjøre stilen fullt ut - med dungarees, og mens jeg roper f*ck you til slaps og vinter i bare anklert godt plassert i altfor tynne Converse. Prikken over i'en idag ble litt mettalic wrist-candy, i form av Flash Tattoos jeg helt hadde glemt at jeg hadde. Fake it to make it, eller hva?

God helg a, folkens! Og du? Be PLAYful!

 

...

 

I love dots, and ever since my best Marie surprised me with this red, dotty sweater for my birthday, I've been waiting for the perfect day to wear it. Friday. Play-day. Today. The greatest day ever to wear it, in a city so grey, wet and icy it's not even funny. On a day like this I should definitely follow the rules and wear something dark and waterproof, and just because that's what I SHOULD be doing I decided not to. It's so boring to follow the rules. Bare ancles in black Converse, a white pair of dungarees, which of course' more of a grey one now, and the most playful sweater I own. By Comme des Garcons PLAY, of course. 

 

 

 

dungarees from Mango · shoes from Converse ·  rings from Tom Wood & We the Hatters ·  sweater from Comme des Garcons PLAY ·  necklace from Lola's Love ·  flash tattoos on my wrist ·  bag from Céline 

 

 


Mixing it.

Av og til synes jeg det er viktig å krydre litt. Jeg digger å mikse mønster, farger, og teksturer. Og idag, siden det ikke var så fryktelig kaldt, smalt jeg til med en god blanding. Striper, leo, pointy pony og armygrønt. Med Emilie Nicolas på øret etter nok en arbeidsdag, beveger jeg meg nå ut i Oslos gater. Dinnerdate, here I come!

...

It's no secret that I'm a weak one for monochrome outfits and black. But sometimes I think it's fun to mix it up a bit. Like today. Felt a little tired when I got up this morning, and decided to go all the way, but still within my comfort zone, with patterns, textures and colours. That being said I'm still a less is more kind of girl, but on days like this it's so important to play a little.

pants from Cathrine Hammel · pony boots from The Last Conspiracy · sweater from Twist&Tango · leo jacket from H&M · jewelry from Lola's Love

 

 

 

Grey scale.

God aften! 

Livet som Arnie-jente er helt ok, for å si det mildt. Min forkjærlighet for god basic, oversized snitt, myke kvaliteter og rene farger kommer til sin fulle rett. Idag gikk jeg for grått. Teddy-tekstur og grått. Med en dæsj av blek rosa, tykk eyeliner og nude lepper. Åja, og når vi først er inne på Arniesays, som jo er min nye arbeisplass, så tenkte jeg å fortelle dere litt mer om akkurat det. Jeg er helt fersk i en stilling som også er ny. Jeg har egentlig ingen tittel, men føler web-koordinator, konseptutvikler og tekstforfatter grovt dekker mine daglige gjøremål. Vi er en liten gjeng som trives med mange baller i luften. Vi flyter ofte inn i hverandre, og vi bidrar der det trengs uten å tråkke hverandre på føttene. Vi er lokalisert i verdens hyggeligste lokaler på Majorstuen, i forbindelse med butikken Story i Professor Dahls gate. Dette er Arnie's Home. Og nå også til dels mitt. Nå går vi en hektisk innsalgsperiode i møte, samt pressedag, nye og spennende prosjekter, og selvfølgelig fantastiske vårnyheter i butikk! Stay tuned - dere kommer til å høre langt mer om jobbhverdagen min. Jeg lover.

 

...

 

So. As you probably already know, I'm an Arnie-girl now. And a proud one, that is. Comfy everyday wear with a delicate twist is just up my alley, for sure, and I simply love to see my wardrobe filled up with Arniesays-favourites. I haven't told you too much about my new job yet, simply because I need to adjust and find my place. My work description is kind of floating, with several areas to be involved in. Just the way I like it. And while I'm getting used to my new everyday life, I find myself in love with every step on the road. All dressed in Arniesays, of course.

 




 

pants & sweater from Arniesays · sneakers from Adidas Stan Smith · bag from Ecco · ear piece from Lola's Love

 

Photocredit: Line

 

 

 


Whites.

Siden hele suburbia er hvit idag lar jeg meg inspirere av fantastiske neutrals fra pre-fall kolleksjonen til The Row. Amazing, right?

 

...

 

It's snowing like crazy here in suburbia. I let myself get carried away with this totally amazing look from The Row's pre-fall colletion. All white is so right.

 


Le Weekend...

Fredagens feiring er byttet ut med en snømåke. Snøen har kommet tilbake igjen. Alt er hvitt. Stilettene er for lengst tatt av og ble erstattet med myk basic, kakerester, forberedelser til den kommende uken, og filmkveld. Filmkveld glir over til dagen etter og plutselig er det søndag. Slutten på bursdagsuken rundes av med familieselskap, lek med Oliver, mer snømåking og masse, masse hvit snø.

 

...

 

The snow has definitely made it's return this weekend. I've traded my stilettos with a red snow shuffle, and been hanging inside with my little family in delicious basics. I've been eating cake leftovers and organized my desk for the upcoming week. Everything in a slow motion speed, and while hanging out with my boys! We don't call it weekend for nothing, right? 




A dinner party.

Det er ettermiddag og minusgrader. Bilen er varm og maten er handlet inn. Hjemme igjen dras det matvarer opp av poser. Blomster kuttes, duker finnes frem. Tiden løper fra oss, vi jakter og henter den inn igjen. Jeg skifter. Knyter silke rundt livet og tar på meg høye hæler. Lurer på om de vil sette merker i tregulvet vårt. Går noen runder for å sjekke. Det går fint. Sommerruller fylt med friske grønnsaker plasseres på et dekket bord. Vin skjenkes. Gjestene kommer. Det er ikke så mange av dem, men de er de fineste menneskene jeg kjenner. Huset vårt fylles med latter og musikk. Dim-sum dampes. Han Fine lager nudelsalat. Han bretter opp skjorteermene mens kjøttet freser i panna. Jeg ser på han og smiler. Jeg åpner pakker. Tenker over hvor godt menneskene rundt meg kjenner meg. Får en snap av svigers som passer Oliver. Han sover. Jeg tar et skjermbilde av snap'en samtidig som resten av maten settes på bordet. Så spiser vi. Vi spiser, drikker og ler. Folk blir kjent. Deler historier, overrasker hverandre og glemmer tiden. Kake kuttes opp. Hjemmelaget med logoen til Céline plassert på midten av et hvitt lokk. Wow, tenker jeg. Før vi vet ordet av det er klokken for mye. Hunder har vært for lenge alene. Barnevakter må avløses. Igjen sitter vi fire stykker. Hører på cheezy musikk fra 90-tallet, deler for mange glass med vin og rydder det lille som er igjen. 

Igår feiret vi bursdagen min, og jeg kunne ikke hatt en bedre kveld. Helt seriøst.

 

...

 

The end of my Birthday week is starting to come to an end. But it doesn't matter. Yesterday I spend the most incredible evening ever together with the best friends in the whole world. Not only did they come with suck a good spirit, they also managed to blow me away with warmth, amazing presents and too many smiles. I felt so relaxed the whole evening, even though I tend to get a little stressed out when hosting. My boyfriend totally rocked the kitchen, making dim-sum, nudel-salat and rice paper rolls with fresh vegetabels. The music got louder as the wine got empty. It was so much fun, so much love, and with the best company imaginable. 

 

amazing jumpsiot borrowed from Marie · silk scarf from Hermès · pumps from Bianco · necklace from Lola's love
Photocred: Me & Marie

For the love of leo...

Det er noe som har slått meg de siste dagene. Gleden over at permisjonsdagene er over. Misforstå meg rett, jeg elsket å bli kjent med, og tilbringe hver eneste dag sammen med Oliver, og jeg savner han så mye at både bakgrunnsbilder, skjermsparere og mobilen generelt er stappfull at det lille smilet hans. MEN, og her kommer et stort men - følelsen av å være inspirert til å kle seg for og dra på jobb er umåtelig deilig å kjenne på igjen. Når sant skal sies har jeg tilbakt altfor mange dager i koseklær og UGG's de siste 8 månedene. Nå er jeg tilbake. For å markere nyoppdagelsen av igjen og elske klær fant jeg frem en old but good favourite idag. Leo-fusken min. Sammen med skinn, quilt og croco fra Leo Wulff nyter jeg at solen har vist seg frem og et par timer overtid på jobb idag. 

 

...

 

Those of you who have been in maternity leave know this. It's easy to loose the inner fashionista when you have a mini. Truth be told, I've been very comfortable in my chill-out uniform, and the only thing I've been spicing up with is Converse instead of my beloved UGG's. But over the past few days it's been a change. Somehow I've managed to wake up from my leave-coma and put myself right back on the horse, as they say. It's suddenly fun to put together an outfit again. Celebrating this awakening with an old Leo-friend together with a new one, and with leather and quilt on the top of it all. Ahhh... Spicy!


 




 

leo jacket and loafers from H&M · leather pants from Gestuz · jewelry from Lola's Love · rings from Tom Wood · singlet from American Apparel · sweater from Arnie Says ·  bag from Leo Wulff

 

Photocred: Marie

A square update.

Nytt år, nye firkanter. Det siste snevet av ferie og romjul forsvant sammen med juletreet ikveld. Jeg er midt inne i min første uke i dne nye jobben, og storkoser meg allerede. Så langt kan jeg skilte med spennende oppgaver, flinke kollegaer og bursdagskake til lunsj! Forandring fryder med andre ord, og imorgen skal Han Fine og jeg fylle et nyvasket hus med friske blomster og kakebaking. Denne helgen går jo, som dere sikkert har skjønt by now, med til bursdagsfeiring med venner og familie. Og mens jeg venter på å samle alle de jeg bryr meg mest om under taket til Han Fine og meg, ser jeg tilbake på nydelige, firkantede minner jeg vil ta med meg videre inn i det nye året. Av og til føler jeg meg virkelig som den heldigste jenta i hele verden. 

 

...

 

The first week of the year has certainly been a good one. When I look back at the past weeks, I can't do anything but feel both happy and lucky. All I wanted for Christmas was for it to be white. Check! All I wanted for the holidays was a lot of time together with my little family, wearing cozy clothes and no make-up. Check! And when the new year started I felt both rested and excited. Clean slate, fresh start. New job, good memories. Got a cake surprise at work yesterday, and found some new treasures for my jewelry box. Not too shabby, this way of starting a brand new year!

For everyday squares, follow me on Instagram by clicking on the picture below.



1. Hvit jul har blitt til grå januar. Allerede nå ser jeg tilbake på den lille familien min sin første jul sammen - med verdens største smil om munnen.

2. Late kvelder tilbringes best i comfy klær og null sminke.

3. Helt ok å ha bursdag når de nye kollegaene dine setter denne drømmen av en kake på bordet!

4. My read akkurat nå.

5. Julegavene vi fremdeles ser på hver eneste dag.

6. Happy Birthday to me! Lola's Project love!

Birthday girl!

Idag er en god dag. En skikkelig god dag. Jeg har nemlig bursdag. Har derfor ikke så god tid, men måtte jo poppe innom for å vise dere årets bursdagsantrekk - et casual og skikkelig Celine-antrekk! Dagen har jeg tilbragt på jobb. Nå som arbeidsdagen er over skal jeg treffe Han Fine for en klassisk datenight - dinner & a movie. Kommer tilbake med en mer fyldig rapport om livet ellers imorgen. Nå må jeg løpe.

 

...

 

Hi guys! Guess what? Today's my birthday! I love it. Just finished my second day at work, and now I'm off to meet my boyfriend for a classic datenight - dinner and a movie. I'll report back with a fuller report later, now I have to run. Just had to step by to show you this years birthday outfit. 

 

 

shirt from Tom Wood · sneakers by Adidas Stan Smith · sweater from BLK DNM · dress from The Local Firm

A beginning and an end.

Idag slo det meg. At det er et nytt år. At Oliver skal begynne ordentlig i barnehagen imorgen. At vi to ikke skal være sammen hele dagen og hele tiden lenger. Det er akkurat som jeg har blokkert det ut, ikke helt klart å innse at det faktisk skal skje. Joda, vi har jo hatt innkjøring i barnehagen i desember, men nå, kvelden før, virker det som en evighet siden. Det som skulle gå så fint føles plutselig utrolig skremmende og trist. Jeg har derfor brukt den siste helgen av ferien på Oliver. Her oppe i suburbia har det meste av snøen smeltet, og det som var en skiløype på vannet har blitt til en gigantisk skøytebane. Igår tok derfor hele den lille familien min turen ut på isen. Oliver sov i vognen sin, mens jeg fikk testet en av årets julegave. Nye kunstløpskøyter. Mens solen forsvant bak tærne, og solnedgangen speilet seg i den blanke isen skøv vi vognen over vannet, mens isen laget dype, brummende lyder. "Det er fordi vannet fryser mer," sa Han Fine da det plutselig buldret under meg. Byjenta i meg ble livredd og var sikker på at isen nå var i ferd med å sprekke opp. Den gjorde ikke det. 

Vel hjemme igjen får Oliver middag. Han bader og får på seg pysj. Inne i stuen har mormor og morfar hengt opp husken han fikk til jul. To svarte tau henger ned fra en bjelke i taket. Vi putter Oliver oppi husken. Han klamrer seg fast når vi dytter fart i den. Så ler han. Jo fortere det går, jo mer ler han. Det ene smilehullet hans popper nesten ut av kinnet til verdens blideste gutt. Han dingler med bena mens han sitter der og ler. Ler og ler med bustete hår og en blå pysj med skyer på. Han flyr gjennom luften i husken sin, hyler og ler, og vi ler med han. Verdens beste, lille Oliver.

 

...

 

 

This weekend was all about family. It suddenly hit me, the new era. My maternity leave is ending. The thought of not being together with Oliver every hour of every day suddenly feels terrible. I guess it's something I'll get used to, but as for the past few days I chose spending it with my little boy. I'v been hugging him so much he's probably sick of it. We've been on long walks, and spent some real quality time together. It's been a such a good start on the new year. The end of something I'll miss, and the beginning of a brand new chapter in our life as a family. 



A birthday wishes moodboard.

Idag er det søndag, hvilket betyr at det kun er to korte dager igjen til bursdagen min. Jeg gidder ikke å legge skjul på at jeg elsker å ha bursdag, mine snart 29 år til tross. Barnslig? Ja. Men, bedre å glede seg enn å deppe over 30-årene som snart er et faktum. Truth be told er jeg ikke redd for alder. Har aldri vært det. kanskje fordi jeg er så glad i bursdager, kanskje fordi jeg er så heldig å ikke ha en rynke (enda), kanskje fordi jeg egentlig aldri har hatt det bedre enn de seneste årene. Det er noe med selvtilliten, erfaringen og friheten det å bli eldre gir. Jeg savner overhodet ikke å være fjortiss, selvom jeg skal innrømme at jeg er den første til å ta meg en trip down memory lane. Evig nostalgiker er jeg jo, tross alt. Ja, jeg er på god vei mot 30 år. Kun ett år igjen i 20-årene. 2015 skal bli året hvor jeg tar smarte valg. Iallefall noen. Jeg skal investere fremfor å impulsshoppe, holde orden, prioritere familie og venner, starte i ny jobb, og stole på meg selv. Og når jeg er ferdig med å være smart skal jeg brenne av masse penger på et eller annet insanly dyrt item fordi jeg mener jeg fortjener det. Et eller annet fra dette moodboardet, eller ønskelisten om du vil, kanskje? Noe som ingen andre i verden naturlig nok gidder å kjøpe til meg. Ja, vi snakker nok en ny veske til samlingen, det er helt riktig. Noe må jo stå igjen som en signatur for mitt siste år før 30-årene. Helt innafor, eller hva?

 

...

 

As I'm getting closer to turning 29 I think it's appropriate to talk about some current obsessions, og birthday wishes if you'd like. Yeah, I love every birthday and usually force friends and family to celebrate with me several times in one week. My boyfriend calls it the Birthday Festival for a good reason. Well, well. What can I say. Better to smile and happy rather than nag and feeling old every year, or what? I plan to spend my last year in the 20s as a smart girl. To think quality before quantity, keep my priorities in order, work hard and play harder. As my boyfriend and I eventually's going to turn our cabin-ish house into a more modern one with Funkis references, it's important to save not spend. But, hey. I'm only human. A human planning a girltrip to Paris this spring. Going for a ka-ching-moment, most likely on something ridiculously expensive, but too amazing to leave behind. Like some of the items on this moodboard. My last year before becoming a grown up 30 years old woman - here I come!




THE sweater.

Noen dager på overtid, men sånn er det når migrene og forkjølelse får herje i romjulen. Sånn er det vel egentlig ikke bare i romjulen, men i hverdagen generelt. Jeg har iallefall kommet meg ut av det som kan anses som en liten koma, og er nå klar for å gripe an det nye året! Tilbake til poenget. Jeg lovet dere en nærmere titt på innholdet i en viss orange pose jeg bar på her om dagen.

Den kom ikke hjem til oss før gjestene ankom på julaften. Han Fine hadde gitt en orange eske i en orange pose til lillebroren min i forkant. Den ville røpet for mye. Da gjestene var på plass var det imidlertid ingen tvil om hvem den orange gaven var til. Det var heller ikke noe spørsmål hvem den var fra. Han Fine har tydeligvis funnet seg en ny favorittbutikk på gavefronten, til min største begeistring. Det hele startet rett etter at Oliver ble født. I forkant hadde jeg proklamert at det i alle høyeste grad var på plass med en push-gift etter fødselen. Let's face it - det gjør så innihelvete vondt at en oppmerksomhet for strevet bare skulle mangle. Lite visste jeg da om min kjæres evne til å tenke utenfor både blomsterbuketter og sjokoladeesker. En dag kom han nemlig hjem med en orange pose med en orange eske oppi. Det var en langt over gjennomsnittet bra push-gift. Mitt første silkeskjerf fra evig klassiske Hermès. Blått- og hvitstripete. Jeg var, og er fremdeles i ekstase over hvor fint jeg synes det er. 

Før denne julen stilte han aldri spørsmålet om hva jeg ønsket meg. Når jeg spurte om han visste hva han skulle kjøpe, svarte han "en kilo reker fra fiskebilen." Jeg sa han ikke skulle tulle. "Du elsker jo sjømat," svarte han så. Jeg var imidlertid aldri bekymret. Ikke bare er Han Fine verdens flinkeste til å ha med små hverdagsoverraskelser som blomster hjem til meg, han har også en helt rå smak, og kjenner meg ekstremt godt. Denne julen valgte Han Fine å overgå seg selv på gavefronten, i form av kombinert jul- og bursdagspresang. Å, ja. Jeg har forresten bursdag på tirsdag, så da fikk jeg sneket inn det også. Han gikk all in og tok pusten fra meg med 100% lamaull fra the one and only, Hermés. How very Parisian, indeed.

 

...

 

After a few days under the weather I finally got back on track today. That migraine is a bitch. Before I took a little nap from the world I promised you a closer look on what's inside a certain orange bag. What can I say, you guys. My boyfriend went all in and placed the most beautiful thing ever made under the Christmas tree. Not only is it in a quality I can't even describe, it also slides right into the Parisian recipe, which he of course mentioned when I opened it. Therefore I took a little trip to Paris in our livingroom today. With my birthday only a few days away, yeah I just had to mention it, I rock away with my oh so classic love signed Hermès... 

 


 

 jeans from Acne · sweater from Hermès · bracelet from Trois Petit Points · pumps from Saint Laurent · the book was a gift from my best Marie · the Paris-toy belonges to Oliver and was a Christmas present from us to him.

Årskavalkade.

Det er vel ingen hemmelighet at årets største begivenhet for min del har vært å bli mamma til verdens fineste lille dude. Det er heller ingen hemmelighet at det gjør noe med en som person å bli forelder. Det har iallefall gjort noe med meg. Det som tidligere var usikkerhet er nå selvsikkerhet. Problemer blir til bagateller, å sove lenge betyr plutselig og dra seg til klokka 0800. Alt annet enn han blir uvesentlig hvis han ikke har det bra. Det er sånn det er, og det er dritfint. Men, når sant skal sies er dette først og fremst en moteblogg. Så her kommer oppsummeringen fylt av mønster, farger og snitt. 

Året 2014 ble året jeg nok en gang elsket marineblått. Det ble året hvor et silkeskjerf fra Hermès flyttet inn i garderoben min, sommeren jeg brukte i hjel en turban fra Missoni, våren hvor jeg la på meg 20 kg, og høsten hvor de 20 kg heldigvis forsvant igjen. Iallefall nesten. I 2014 prøvde jeg å spare til langt hår, men faila. Jeg forelsket meg i teddy-jakker, og utvidet Tom Wood-samlingen min. Jeg fant frem gamle skatter og brukte dem på nye måter. Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg gikk meg stiletter, men har ikke sjans til å vite antall dager tilbrakt i Adidas' Stan Smith. Det hotteste tilbehøret mitt var en vognen til Oliver, en Bugaboo Buffalo, i tillegg til den lille Saint Laurent'en min. I løpet av året som har gått føler jeg på mange måter at jeg har blitt mer voksen, noe som kanskje også kan gjenspeiles i stilen min. Jeg ferierte i Italia, vant "Best Newcomer" under Zalando Nodric Bloggers Award, solgte leiligheten i byen og kjøpte noen fantastiske interiørklassikere til huset, arrangerte julaften sammen med Han Fine for aller første gang, og signerte arbeidskontrakt med Arnie Says og Tatler. Herlighet. Når jeg ramser opp alt som har skjedd i løpet av 2014 forstår jeg hvorfor akkurat dette året kommer til å gå inn i minneboken som et av de aller mest innholdsrike i mitt liv. 

Tusen takk for året som var. Jeg håper du vil følge meg inn i året som kommer. Godt nyttår!

 

...

 

So, here it goes. The summary of 2014. I guess it's no surprise that my number one happening of the year was becoming a mum. But since you already know that, and since this actually is a fashion blog, I'll just jump right over to the fashion part of it all. To say it in few words: In 2014 I got my very first silk scarf from Hermès as a push-gift from my boyfriend. I fell in love with several Teddy-coats, wore out a Missoni Turban, was only seen in Birkenstocks between March and May because my feet got so amazingly fat during my pregnancy, gained 20 kg before I got to be a mum, and (almost) lost them again come fall. I was featured in KK-magazine and won "Best Newcomer" in Zalando Nordic Bloggers Award. My boyfriend and I spent our first Christmas Eve together, and I got a brand new job. 

Looking back on 2014 so much has happened. It's almost impossible to remember it all, but I do know this will be a year for the books, mentioned as one of the very best ones. 

Thank you for following me through it all. Hope you'll join me into a brand new year here on Le blog. Wishing you all a very happy new year!


 





hits