A beginning and an end.

04.01.2015 - 21:39 2 kommentarer

Idag slo det meg. At det er et nytt år. At Oliver skal begynne ordentlig i barnehagen imorgen. At vi to ikke skal være sammen hele dagen og hele tiden lenger. Det er akkurat som jeg har blokkert det ut, ikke helt klart å innse at det faktisk skal skje. Joda, vi har jo hatt innkjøring i barnehagen i desember, men nå, kvelden før, virker det som en evighet siden. Det som skulle gå så fint føles plutselig utrolig skremmende og trist. Jeg har derfor brukt den siste helgen av ferien på Oliver. Her oppe i suburbia har det meste av snøen smeltet, og det som var en skiløype på vannet har blitt til en gigantisk skøytebane. Igår tok derfor hele den lille familien min turen ut på isen. Oliver sov i vognen sin, mens jeg fikk testet en av årets julegave. Nye kunstløpskøyter. Mens solen forsvant bak tærne, og solnedgangen speilet seg i den blanke isen skøv vi vognen over vannet, mens isen laget dype, brummende lyder. "Det er fordi vannet fryser mer," sa Han Fine da det plutselig buldret under meg. Byjenta i meg ble livredd og var sikker på at isen nå var i ferd med å sprekke opp. Den gjorde ikke det. 

Vel hjemme igjen får Oliver middag. Han bader og får på seg pysj. Inne i stuen har mormor og morfar hengt opp husken han fikk til jul. To svarte tau henger ned fra en bjelke i taket. Vi putter Oliver oppi husken. Han klamrer seg fast når vi dytter fart i den. Så ler han. Jo fortere det går, jo mer ler han. Det ene smilehullet hans popper nesten ut av kinnet til verdens blideste gutt. Han dingler med bena mens han sitter der og ler. Ler og ler med bustete hår og en blå pysj med skyer på. Han flyr gjennom luften i husken sin, hyler og ler, og vi ler med han. Verdens beste, lille Oliver.

 

...

 

 

This weekend was all about family. It suddenly hit me, the new era. My maternity leave is ending. The thought of not being together with Oliver every hour of every day suddenly feels terrible. I guess it's something I'll get used to, but as for the past few days I chose spending it with my little boy. I'v been hugging him so much he's probably sick of it. We've been on long walks, and spent some real quality time together. It's been a such a good start on the new year. The end of something I'll miss, and the beginning of a brand new chapter in our life as a family. 



2 kommentarer

Kristin

05.01.2015 kl.20:28

Det er så vakkert!

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Ha en fin kveld, dere!

celine intodust

05.01.2015 kl.21:56

Kristin: Så hyggelig å høre at det er flere av oss. hehehe... :)

Skriv en ny kommentar

hits