A beginning and an end.

Idag slo det meg. At det er et nytt r. At Oliver skal begynne ordentlig i barnehagen imorgen. At vi to ikke skal vre sammen hele dagen og hele tiden lenger. Det er akkurat som jeg har blokkert det ut, ikke helt klart innse at det faktisk skal skje. Joda, vi har jo hatt innkjring i barnehagen i desember, men n, kvelden fr, virker det som en evighet siden. Det som skulle g s fint fles plutselig utrolig skremmende og trist. Jeg har derfor brukt den siste helgen av ferien p Oliver. Her oppe i suburbia har det meste av snen smeltet, og det som var en skilype p vannet har blitt til en gigantisk skytebane. Igr tok derfor hele den lille familien min turen ut p isen. Oliver sov i vognen sin, mens jeg fikk testet en av rets julegave. Nye kunstlpskyter. Mens solen forsvant bak trne, og solnedgangen speilet seg i den blanke isen skv vi vognen over vannet, mens isen laget dype, brummende lyder. "Det er fordi vannet fryser mer," sa Han Fine da det plutselig buldret under meg. Byjenta i meg ble livredd og var sikker p at isen n var i ferd med sprekke opp. Den gjorde ikke det.

Vel hjemme igjen fr Oliver middag. Han bader og fr p seg pysj. Inne i stuen har mormor og morfar hengt opp husken han fikk til jul. To svarte tau henger ned fra en bjelke i taket. Vi putter Oliver oppi husken. Han klamrer seg fast nr vi dytter fart i den. S ler han. Jo fortere det gr, jo mer ler han. Det ene smilehullet hans popper nesten ut av kinnet til verdens blideste gutt. Han dingler med bena mens han sitter der og ler. Ler og ler med bustete hr og en bl pysj med skyer p. Han flyr gjennom luften i husken sin, hyler og ler, og vi ler med han. Verdens beste, lille Oliver.

...

This weekend was all about family. It suddenly hit me, the new era. My maternity leave is ending. The thought of not being together with Oliver every hour of every day suddenly feels terrible. I guess it's something I'll get used to, but as for the past few days I chose spending it with my little boy. I'v been hugging him so much he's probably sick of it. We've been on long walks, and spent some real quality time together. It's been a such a good start on the new year. The end of something I'll miss, and the beginning of a brand new chapter in our life as a family.



2 kommentarer

Det er s vakkert!

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver.

Ha en fin kveld, dere!

Kristin: S hyggelig hre at det er flere av oss. hehehe... :)

Skriv en ny kommentar