The work spot.

De siste ukene har vrt noen rare uker. Jeg har sjelden flt meg s fri og lst p en og samme tid. Jeg har aldri hatt s mye drlig samvittighet fr, men jeg har heller aldri vrt mer stolt. Vi snakker om Oliver's innkjring i barnehagen. Han begynner jo litt fr de fleste, og mange mener noe om det. Det skulle jo bare mangle, de fleste mener bde det ene og det andre nr det kommer til barn. Han Fine og jeg har allikevel valgt slik vi alltid gjr nr det gjelder Oliver. Vi velger stole p oss selv og p Oliver. Ikke bare har han vrt sosial og uredd siden han ble fdt, han er ogs robust og trygg nok til at vi fler dette kommer til g veldig bra. Nr det er sagt er det ingen tvil om at jeg synes det er skummelt og vanskelig ikke vre sammen med han hver dag. Vi har vrt s heldige f plass i en liten familiebarnehage her oppe i suburbia. 8 barn fra 0-3 r. Nybakt brd hver dag, lyse og koselige lokaler, og ikke minst - tidenes beste personale. I tillegg fikk vi plassen allerede n i desember, 1 mnd fr min permisjon er over, slik at vi har ftt en god og lang innkjringsperiode. Det har bde Oliver, Han Fine og jeg hatt behov for, og det gr heldigvis veldig bra. Han har ftt sin frste barnehagesyke med feber og blemmer, han har spist p samme leker som de andre barna, han gikk glipp av nissen under grtfesten fordi han sov, og jeg har sakte men sikkert begynt vre borte lenger og lenger av gangen. Idag har han vrt i barnehagen p egenhnd siden klokken 10, og jeg fikk derfor endelig litt tid til gjre litt forefallende kontorarbeid, samt forberedelser til den nye jobben. Med friske blomster og en ryddig pult har jeg glemt bort tiden idag. Alene. En merkelig flelse for en mamma som plutselig har en barnehagegutt. Verdens beste barnehagegutt.

...

It's funny how sometimes your mind is having trouble deciding. The past month has been that kind of head and heart disagreement for me. My little boy has started in kinder garden, and I'm so torn between feeling free and sad. We were lucky to get Oliver into a small kinder garden with only 7 other kids between 0 - 3 years. They have fresh baked bread every day, they always meet you with a smile, and I feel we already have such a good dialogue and that our little boy is having so much fun. And you know what the best part is? When he smiles and reaches out his arms for me to grab him picking him up at the end of the day. It's strange. To suddenly have what feels like all the time in the world to do things without interruption. To miss someone so much even though you've only been apart for a few hours. Today I finally got some time to do some office work at home. With fresh flowers and a clean desk I got so much done, and now feel ready to play with Oliver before the boyfriend and I go to Oslo for a mini Christmas dinner. At my favourite resturant, Dinner.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar