TO CPH AND BACK AGAIN.

27.09.2014 - 00:22 Ingen kommentarer

Var borte i litt over ett døgn, men på turen hjem føltes det som så mye lenger. Kanskje fordi de siste 24 timene var så syke, kanskje fordi jeg savnet den lille familien jeg visste ventet på den andre siden av en 1 times flytur.

Våknet iallefall, uthvilt og høy på gårsdagens opplevelser, på hotellrommet. Flippet gjennom noen magasiner, blogget og googlet butikkadresser jeg ville besøke når jeg først var i København. Tok en varm dusj, kledde på meg, pakket, spiste frokost med Line, gikk opp på rommet, pakket ferdig, vandret ut i gatene og nøt noen timer i mitt eget selskap. Kjøpte to vinyler.

Ventetiden på flyplassen føltes lang. Magasiner og kaffe ble kjøpt. Instagram ble sjekket med dyr 3G. Kofferten ble sjekket inn - litt tyngre enn på torsdag. Flyet lettet og turbulensen ristet mens skyene pakket oss inn. Magasiner ble lest. Drømmekjøp klistret til netthinnen. Vil ha, vil ha, vil ha. Skyene forsvant under oss. Alt ble blått. Kaffen min var tom før vi landet. Taxifree'en på Gardermoen føltes som et supermarked på speed. En elektronisk stemme henviste meg til kasse nummer 7. Jeg fant ikke boradingkortet mitt. Ble stressa. Den elektroniske stemmen fortsatte å ramse opp numre til ivrige nordmenn på vei hjem fra Chartertur. Jeg ville bare hjem.

Lette etter bilen min i 15 minutter på parkeringsfelt P4. Fant den idet gnagsåret fra igår gikk fra vannblemme til åpent sår. Kjørte hjem mens jeg snakket med Vik på telefonen. Det var mørkt og jeg bremset hver gang jeg trodde jeg så en elg. Det var ingen elg. Bare vinden som blåste i svarte trær.

Hjemme. Han Fine lager spareribs og coleslaw mens jeg legger meg inntil Oliver som sover i sengen vår. Maten er klar. Vi ser på gamle episoder av House of Cards. Innser at jeg har glemt halvparten og blir gira på å se hele på nytt. Oliver våkner. Jeg løper opp. Smiler. Han smiler tilbake. Løfter armene opp mot meg. Jeg plukker han opp. Han ler. Jeg ler. Legger han ned igjen. Legger meg ved siden av. Han strekker hele kroppen sin. Vrir hodet sitt bakover så det blir most inn i en pute. Jeg flytter litt på puta så han får puste fritt. Så sovner han. Jeg snuser han på kinnet før jeg går ned til Han Fine og forsvinner inn i Underwood's verden.

Herlighet, for et døgn det har vært. Og herlighet, det er deilig å være hjemme igjen!

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits