SOMEONE ELSE

01.09.2014 - 21:39 Ingen kommentarer

Jeg er jo ikke bare meg lenger. Han Fine og jeg er ikke bare oss. Vi er alltid plus one. Oliver er riktignok verdens beste plus one, men det er som nevnt tidligere fremdeles en stor overgang - på godt og vondt. Før var jeg livredd for å gå glipp av noe. Jeg sov heller 3 timer per døgn enn å føle at det var noe jeg burde vært med på, eller skulle ha gjort. Jeg er fremdeles den første til å ville være med. Fortsatt like glad i å være sosial. Forskjellen er at jeg nå blir tvunget meg til både å prioritere og tenke litt annerledes. Som idag, for eksempel.

Jeg hadde gjort meg flid i antrekksvalget. Jeg hadde planlagt det perfekt og fikk både tid til en lang dusj og til å legge en etterlengtet eyeliner. Alt var pakket og klart i bilen. Vi skulle til Oslo etter helsestasjonen. Sånn ble det ikke. Idag snudde Oliver og jeg i døren. Ikke bokstavelig talt, men etter å ha fått sine første vaksiner hos helsesøster var han litt pjuskete. All dressed up and ready måtte jeg innse at en bytur ikke hadde vært det beste for han idag. Så vi svingte av til Harestua igjen, mens skiltet med Oslo på forsvant i speilet bak oss. Vel hjemme igjen kledde jeg av oss byantrekkene til fordel for supermyk pysjbukse og sofakroken med et varmt pledd.

Og vet du hva? Det var helt sinnsykt koselig, akkurat idag.

 

 

 

 pants from Epilogue · sweater from Arnie Says · penny loafers from DinSko · scarf from Hérmes · document folder from BIEK

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits