SOMEONE ELSE

Jeg er jo ikke bare meg lenger. Han Fine og jeg er ikke bare oss. Vi er alltid plus one. Oliver er riktignok verdens beste plus one, men det er som nevnt tidligere fremdeles en stor overgang - p godt og vondt. Fr var jeg livredd for g glipp av noe. Jeg sov heller 3 timer per dgn enn fle at det var noe jeg burde vrt med p, eller skulle ha gjort. Jeg er fremdeles den frste til ville vre med. Fortsatt like glad i vre sosial. Forskjellen er at jeg n blirtvunget meg tilbde prioritere og tenke litt annerledes. Som idag, for eksempel.

Jeg hadde gjort meg flid i antrekksvalget. Jeg hadde planlagt det perfekt og fikk bde tid til en lang dusj og til legge en etterlengtet eyeliner. Alt var pakket og klart i bilen. Vi skulle til Oslo etter helsestasjonen. Snn ble det ikke.Idag snudde Oliver og jeg i dren.Ikke bokstavelig talt, men etter ha ftt sine frste vaksiner hos helsesster var han litt pjuskete. All dressed up and ready mtte jeg innse at en bytur ikke hadde vrt det beste for han idag. S vi svingte av til Harestua igjen, mens skiltet med Oslo p forsvant i speilet bak oss. Vel hjemme igjen kledde jeg av oss byantrekkene til fordel for supermyk pysjbukse og sofakroken med et varmt pledd.

Og vet du hva? Det var helt sinnsykt koselig, akkurat idag.

pants from Epilogue sweater from Arnie Says penny loafers from DinSko scarf from Hrmes document folder from BIEK

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar