TOKYO // NN.07 // VOL.1

31.10.2012 - 15:32 2 kommentarer
Alle i Tokyo tror jeg er fra Japan. De tror jeg er guiden til svensken, dansken og svensken. Gang på gang forsøker jeg å lære meg frasen som sier at jeg dessverre ikke snakker japansk. Svensken må overta. Han er mer språkfør enn meg. De svarer med "ahhhh" eller "oooooh" mens jeg gjør en beklagende mine med ansiktet mitt.

Flyreisen er lang, og jeg får ikke sove. Jeg har kjøpt røyketyggis, men blir kvalm og må spytte den ut. Jeg drikker Cola Zero, ser på Drive fra Mac'en, leser Paul Auster og titter ut av vinduet. Svensken og jeg snakker, blir kjent. Det er fint - vi skal jo tross alt tilbringe 6 dager sammen. Han er også copywriter. Vi diskuterer bokstaver. Den andre svensken, Lincoln, er ansvarlig for turen og kommunikasjonsansvarlig i NN.07. Han sitter sammen med dansken på flyet. Dansken skjønner ikke norsk eller svensk, så ordene veksles på engelsk. Dansken driver et møbelagentur i København. Jeg får en brosjyre som kan brettes ut til en poster av han. Den er laget av grovt, tykt miljøvennlig papir. Den er dritfin.

Hotellet vårt ligger i et område vi senere skal finne ut at er kjent for transer og "selskapskvinner". En høy murbygning velter ned over gaten og et skilt som lyser "Prince Hotel Shinjuku" signaliserer at vi er på rett sted. Jeg har enda ikke fått tatt en røyk etter flyturen, og jeg tripper og biter negler mens vi sjekker inn. Jetlag må vente. Røyk må vente. Vi skal møtes igjen i lobbyen om 30 minutter. Kofferten åpnes, jeg dusjer av meg lukten av fly, finner frem rene klær og sminker meg kjapt. Jeg er nede i lobbyen 5 minutter før vi skal møtes. Går ut på gaten og finner et røykeområde. Du kan ikke røyke hvor som helst i Tokyo, du skal ta hensyn til andre. Jeg blir svimmel av røyken. Blandingen av sult og søvnmangel melder seg for alvor. Jeg bytter ut røyken med en flaske vann og småsjangler tilbake til lobbyen. Vi drar til Ginza. Dette er området hvor omtrent all real estate består av retail. Min første tanke er "shit, jeg kommer til å bli blakk".

Gatene er forvirrende like. Store flater er dekket med fargesprakende skjermer fylt av skrikende reklame. Det er mennesker overalt, men de tar ingen plass. Jeg kjøper Céline t-skjorten jeg har hatt lyst på siden i vinter. Vi spiser kake og tar bilder. Vi har glemt at vi er trøtte. Vi møter Mr.Ono - en businessmann som importerer svensk og finsk vindusglass til Japan. Han tar oss med til Mamasan, en liten dame som eier en enda mindre restaurant hvor en sitter på gulvet og spiser det en får servert. Etter minst 4 krukker med Sake og 2 glass plommevin lurer Mr.Ono på hvor vi vil nå, og hva vi vil gjøre. Han trekker frem flere alternativer, som innebærer både karaoke og stedet han beskriver som "men meets women, women meets men". Vi ender opp med førstnevnte, og resten av natten forsvinner i en tjukk tåke av en tonedøv versjon av Frank Sinatra's "My Way".

Neste morgen er jeg overraskende oppegående. Jeg har fylt minibaren min med Cola Zero, vann og drikkeyoughurt. Kaffe slukes, frokost inntas og jeg ber de andre møte med ved røykeplassen min. Shibuya er dagens destinasjon, et mekka for inspirasjon og shopping. Det blir umiddelbart mitt favorittområde. Det er den perfekte blanding av vintage, luksus og billig crap. Overalt hvor vi går er det rent. Det er som om jeg er med i en forvridd Disney-film. Jeg prøver å spørre en jente om jeg kan ta bilde av henne, men hun skjønner ikke hva jeg sier, og til slutt gir jeg opp. Vi spiser lunsj på et sted som heter Analog. Vi saumfarer gatene på jakt etter spennende butikker. Vi stopper ikke, men jeg blir ikke stresset. Jeg tror japanernes zen-feeling har smittet over på meg, og jeg rusler gatelangs sammen med et hav av svart hår som tror jeg er en av dem.

photo's: celine/intodust

READ MORE FROM MY TRIP TO TOKYO WITH NN.07 ON ELLE!

2 kommentarer

Didrik

06.11.2012 kl.11:03

Dritfint. Nydelige bilder. Skal dra.

celine

06.11.2012 kl.12:45

Takk, fine vennen min.

Skriv en ny kommentar

hits